HVA ANSES SOM EN ULOVLIG PRODUKTETTERLIKNING?

 

IT & Media

Piratkopi

Falske varer er et omfattende problem for alle merkevareprodusenter. Produsenter av falske varer snylter på originalprodusentens opparbeidede goodwill og gir seg ut for å være noe annet enn de er. Dette er piratkopiprodusentens eneste mål og forretningsstrategi.

Innførsel og salg av piratkopierte merkevareprodukter er i strid med varemerkeloven, og slik virksomhet kan også være i strid med markedsføringsloven og andre lovregler.

 

Ulovlig produktetterlikning

Ulovlige etterlikninger gir seg oftest ikke ut for å være en ekte vare av et annet merke. Slike produkter kjennetegnes ved at utforming, fargevalg, design og annet ligger så nært et annet eksisterende produkt («originalproduktet») at dette anses å innebære en urimelig utnyttelse av originalproduktet.

Produksjon/salg av slike etterlikninger er i strid med markedsføringslovens regler om produktetterlikning og/eller regler om god forretningsskikk. Produktetterlikninger kan også være i strid med varemerkeloven, dersom originalproduktet nyter varemerkerettslig vern.

Jeg vil gå nærmere inn på grensen i markedsføringsloven mellom lovlige og ulovlige etterlikninger nedenfor.

 

Markedsføringsloven

Markedsføringsloven § 30 om «etterlikning av annens produkt» oppstiller forbud mot i næringsvirksomhet å bruke «etterliknende kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frembringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling».

Bestemmelsen inneholder flere selvstendige vilkår som må oppfylles for å kunne konkludere med at det foreligger en ulovlig etterlikning.  Vilkårene knytter seg dels mot forhold på originalprodusentens side og dels mot forhold ved krenkeren og etterlikningen.

 

«Næringsmessig»

Det første vilkåret er at bruken er næringsmessig, og ikke bare innenfor en rent privat sfære.

Det er ikke noe vilkår at den krenkede parten driver næringsvirksomhet, og privatpersoner kan derfor ha rettigheter etter denne bestemmelsen.

 

«Etterlikning»

For det andre må det foreligge en «etterlikning». I dette ligger at det må foreligge et originalprodukt, og at etterlikningen blir lansert etter i tid.

Videre må etterlikningen være utformet på inspirasjon av eller mal etter originalproduktet, og forutsetter at krenkeren har kjent til originalproduktet. Ved påfallende likhet, vil krenkeren etter gjeldende rett forutsettes å ha kjent til originalproduktet.

Det må videre gjøres en konkret vurdering av elementene som går igjen fra originalproduktet i etterlikningen.

 

«Urimelig utnyttelse»

For det tredje må produktetterlikningen for å være ulovlig innebære en «urimelig utnyttelse» av andres innsats eller resultater. Dette vilkåret reiser krav om en illojal handling, som etter en helhetsvurdering av situasjonen medfører at etterlikningen anses urettmessig.

Momenter i vurderingen vil være i hvilken grad originalprodusenten har nedlagt ressurser i utvikling av produktet og markedsføring. Originalprodusenten nyter større vern jo mer ressurser han har nedlagt i produktutviklingen, markedsføringen etc. Videre vil graden av egeninnsats og innarbeidelse i markedet ha betydning for beskyttelsen etter denne bestemmelsen. Jo sterkere et produkt er innarbeidet i markedet, jo sterkere er vernet mot etterlikninger, som dermed raskere vil bli oppfattet å innebære urimelig snylting.

Graden av klanderverdighet på krenkerens side vil ofte være utslagsgivende for vurderingen av om en etterlikning er ulovlig. Pur etterlikning og systematisk plagiering, særlig der variasjonsmulighetene er store, vil lettere omfattes av forbudet enn mer eller mindre tilfeldige likheter, spesielt ved elementer som ingen kan hevde eller forvente enerett til.

 

«Fare for forveksling»

Et siste, men et grunnleggende vilkår, er at den urimelige utnyttelsen må medføre «fare for forveksling». Forvekslingsfare finnes dersom totalinntrykket er for likt slik at forbrukerne/kundene velger etterlikningen i stedet for originalproduktet, til skade for originalprodusenten.

Det er tilstrekkelig at det kan påvises en risiko for at produktene kan forveksles med hverandre. Slik risiko anses å avhenge av grad av likhet ved særpregede elementer, layout etc.

 

Brudd på god forretningsskikk

Dersom ett eller flere av vilkårene i § 30 ikke er oppfylt, kan bruken og etterlikningen likevel innebære brudd på god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25.

Generalklausulen i § 25 fanger for eksempel opp tilfeller hvor etterlikningen i seg selv ikke er graverende eller medfører forvekslingsfare, men hvor partenes tidligere forbindelse eller andre forhold likevel innebærer at etterlikningen er illojal. Bestemmelsen vil også kunne ramme etterlikninger som innebærer en bevisst og systematisk plagiering av originalproduktet.

 

Konkurranseutvalget

Saker som omhandler brudd på markedsføringsloven kan klages inn for Næringslivets konkurranseutvalg. Konkurranseutvalget uttaler seg i tvister mellom næringsdrivende. Utvalgets avgjørelser er rådgivende, men partene kan avtale at utvalgets uttalelse skal være bindende.

Konkurranseutvalget behandler et stort antall klager som gjelder brudd på markedsføringslovens regler om «etterlikning av annens produkt» og «god forretningsskikk». Uttalelsene gir god veiledning for hva som anses akseptabelt og hva som ikke aksepteres innenfor bransjen. Dersom Konkurranseutvalgets uttalelse ikke medfører at partene enes, må saken løses i domstolene.

 

Makrell i tomat

Konkurranseutvalget har nå behandlet en sak der Stabburet klaget på makrellboksen til ICA. Saken illustrerer godt de skjønnsmessige vurderingstema som en slik sak reiser.

Stabburets makrell-i-tomat-boks er velkjent for de fleste, med gul og rød farge og en sprellende makrell midtstilt på boksen. Stabburets makrellboks har vært produsert og solgt i flere tiår, og den har vært nokså lik de siste 20 årene. ICA har også produsert og solgt en makrell-i-tomat-boks, med gul og rød farge, og med midtsilt sprellende makrell på boksen. Begge boksene har nøkkelhullstempel og tekst med henvisning til Omega-3, oppstilt på nokså lik måte.

Konkurranseutvalget kom til at likheten ved selve emballasjen og bruken av gulfarge ikke utgjorde noen etterlikning. Når konkurranseutvalget likevel kom til at det forelå en ulovlig etterlikning, var det fordi utvalget fant at alle de øvrige elementer ved produktene er like og dels likt sammenstilt og dermed skaper et likt helhetsinntrykk.

Videre la konkurranseutvalget vekt på at ICA ikke har benyttet seg av de variasjonsmuligheter som etter utvalgets oppfatning finnes. Konkurranseutvalget konkluderte med at ICAs emballasje fremstår som en «urimelig etterlikning av Stabburets innarbeidede formuttrykk».

 

Summa summarum

Selv om ditt produkt ikke er beskyttet etter varemerkelovgivningen, er det ikke fritt frem for andre å etterlikne produktet slik at etterlikningen innebærer en urimelig utnyttelse av ditt produkt. Vurderingen er bred og skjønnsmessig basert på de kriterier som er angitt ovenfor.

På den annen side – for å unngå å bli møtt med etterlikningspåstander er det viktig å være kreativ ved utforming av emballasje og produkter.

 

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Marius A. Rød,

 

Forfatter

Marius A. Rød

  • partner | advokat