19. oktober 2020
Høyesterett skjerper minoritetsvernet
Høyesterett avsa denne uken en viktig dom om minoritetsvernet i aksjeselskaper. Aksjelovens regler som verner minoritetseier må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt for majoritetsaksjonæren. Brudd på denne plikten kan medføre erstatningsansvar.
Hovedregel: Likhets- og flertallsprinsipp
Aksjeeieren står i utgangspunktet fritt til å ivareta sine egne interesser uten at det medfører ansvar. Hovedregelen i aksjeloven er at beslutninger på generalforsamlingen krever simpelt flertall. En aksjeeier som eier mer enn 50 % eller for eksempel en gruppe aksjeeiere med mer enn 50 % av stemmene, kan derfor fatte beslutninger som mindretallet på generalforsamlingen må respektere. Sagt på en annen måte: en flertallsaksjonær kan fatte beslutninger i strid med minoritetsaksjonærens ønske.
I tillegg til flertallsprinsippet bygger aksjeloven også på et likhetsprinsipp. Alle aksjene gir lik rett i selskapet.
For å hindre misbruk fra flertallsaksjonæren(e) har aksjeloven regler som setter grenser for hva majoritetseieren kan beslutte. Dette omtales som minoritetsvernet.
Minoritetsvern
Dommen fra Høyesterett gjaldt minoritetsvernet. Saken gjaldt spørsmålet om en flertallsaksjonær og en daglig leder i et selskap var erstatningsansvarlig overfor minoritetsaksjonæren.
Minoritetsaksjonæren – Satoe AS – eide 20 % av Respa AS. De øvrige aksjene var eid av Skoledrift AS. Respa AS drev privatistskolevirksomhet. Skoledrift AS eide også 100 % av aksjene i Akademiet Oslo AS.
Satoe AS anførte i saken at majoritetsaksjonæren, Skoledrift AS, hadde misbrukt sin flertallsposisjon og krenket minoritetsvernet. En sentral anførsel var at det gjaldt en ulovfestet lojalitetsplikt for aksjeeiere, en plikt som gjaldt både overfor selskapet og de øvrige aksjonærene. Dette fikk Satoe AS medhold i. Høyesterett la til grunn at det foreligger et slikt ulovfestet prinsipp. Når det gjaldt prinsippets nærmere innhold vil aksjelovens regler som verner minoriteten være naturlige utgangspunkter. I tillegg kan aksjerettslige grunnprinsipper påvirke innholdet.
Illojal tapping
I saken som Høyesterett vurderte inngikk Respa AS i et selskapsrettslig konsern. Aksjeloven § 3-9 fastslår at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. Formålet med bestemmelsen er at datterselskaper ikke skal tappes for verdier. En slik tapping kan være til skade for kreditorer og ansatte, men også minoritetsaksjonæren.
Flere transaksjoner i sammenheng
I den konkrete saken hadde det skjedd en transaksjonsrekke. Satoe AS anførte at hovedaksjonæren misbrukte sin innflytelse i Respa AS slik at driften i Respa AS opphørte. Driften ble deretter i realiteten overført til et søsterselskap. Dette medførte en urimelig fordel for konsernets eiere på bekostning av mindretallsaksjonæren i Respa AS. Det forelå – etter Satoes oppfatning – en illojal plan om å overføre virksomheten fra Respa AS til et annet konsernselskap. Når virksomheten ble overført uten vederlag ville minoritetens aksjer ikke ha verdi.
Skoledrift anførte på sin side at det ikke forelå en slik plan. Hver enkelt transaksjon var forretningsmessig begrunnet. I lagmannsretten vant Skoledrift AS frem med dette synspunktet.
Høyesterett gikk imidlertid lenger og her er dommen prinsipiell og viktig. Høyesterett la til grunn følgende:
«Det må derfor vurderes om enkelttransaksjonene, som hver for seg kan fremstå som forretningsmessige velbegrunnede, likevel samlet sett utgjør et brudd på aksjelovens regler om minoritetsvern og den ulovfestede lojalitetsplikten.»
Høyesterett vurderte deretter de sentrale elementene i transaksjonsrekken. Et sentralt punkt var at aktiviteten ble videreført i et søsterselskap. Her viste Høyesterett til aksjeloven § 3-9 som skal hindre ensidige verdioverføringer fra ett konsernselskap til et annet. I den konkrete saken hadde Respa AS mistet sin virksomhet, uten å få tilført verdier.
Høyesterett konkluderte ikke med at aksjeloven § 3-9 var brutt, men det var «indikasjoner» på at den vederlagsfrie overføringen til søsterselskapet var i strid med prinsippet i bestemmelsen. Det var imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til om bestemmelsen var brutt fordi flertallet i Høyesterett uansett la til grunn at de samlede disposisjonene var i strid med de ulovfestede lojalitetsforpliktelsene hovedaksjonær hadde i Respa AS. Måten virksomheten ble nedlagt på sett i sammenheng med at virksomheten umiddelbart ble videreført som før i et søsterselskap, utgjorde etter flertallets oppfatning en illojal tilsidesettelse av Respas interesser. Det forelå dermed brudd på minoritetsvernet og hovedaksjonæren har et erstatningsansvar.
Minoritetsvernet er styrket
Dommen styrker minoritetsvernet. I tillegg til aksjelovens regler som verner minoritetseier, gjelder det et ulovfestet lojalitetsprinsipp. Brudd på dette prinsippet krenker minoritetsvernet som igjen kan medføre erstatningsansvar etter aksjeloven. I vurderingen av om prinsippet er brutt er det etter dommen ikke avgjørende at hver enkelt transaksjon i en transaksjonsrekke isolert sett er forretningsmessig velbegrunnet. En transaksjonsrekke kan samlet sett innebære brudd på det ulovfestede lojalitetsprinsippet.
I den konkrete saken ble virksomheten flyttet til et søsterselskap. Etter dommen må slike omorganiseringer i større grad vurderes opp mot minoritetsvernet.
Det var 2 dommere i Høyesterett som dissenterte, men mindretallet var «i hovedsak» enig i de generelle rettslige utgangspunktene.
Forfatter
