Frontal nakenhet i Høyesterett

NRK brøt sitatretten i Mauseth-saken. Advokat Magnus Ødegaard vurderer dommen og konsekvensene.

IT & Media

Denne artikkelen ble først publisert 21.04.2010

 

Den 25. mars 2010 avsa Høyesterett dom som ga skuespiller Gørild Mauseth medhold i at NRK brøt sitatretten da NRKs program Store Studio i 2007 viste fiskesex-scenen fra filmen ”Brent av frost”.

 

Mauseth-dommen gjelder sitatretten som igjen er en viktig del av opphavsretten.

 

Opphavsrett består ikke bare av regler som beskytter opphavsmannen/opphavskvinnen. Åndsverkloven inneholder flere regler kalt låneregler som avgrenser opphavsrettslige eneretter. Så lenge utnyttelsen faller innenfor en låneregel, trenger ikke brukeren spørre om samtykke for utnyttelsen. Et eksempel er at en lærer kan vise frem et offentliggjort fotografi som del av sin undervisning uten å be om tillatelse eller betale vederlag for bruken av fotografiet.

 

Sitatregelen er et annet eksempel på en låneregel.

 

Saken har fått stor mediaomtale fordi skuespiller Gørild Mauseth har kranglet med NRK i tre rettsinstanser fordi NRK uten hennes samtykke gjenga et filmklipp på 10 sekunder hvor hun ble vist naken forfra i ca 2 sekunder. NRK visste at hun ikke samtykket til dette, fordi hun 2 år tidligere hadde protestert på visning av nakenscenen uten at hele spillefilmen ble vist på TV. Mauseth hadde et tillegg i sin filmkontrakt som sa at ”de scener der skuespilleren opptrer naken, ikke skal benyttes i reklamesammenheng, som out-takes, eller på annen måte som løsriver scenene fra helheten”.

 

Sitatrett: Åndsverkloven § 22 lyder: ”Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.”

 

Mauseth-dommen (Rt. 2010 s. 527): Mauseth vinner mot NRK. Høyesterett kom frem til at Mauseth hadde vern etter åndsverkloven § 42 for sin skuespillerprestasjon i filmen ”Brent av frost”, og Høyesteretts flertall (4 av 5 dommere) mente at sitatet fra denne filmen som NRK benyttet i programmet Store Studio var i strid med åndsverkloven § 22.

 

Hvorfor ville NRK vise fiskesex-scenen på TV? 
Bakgrunnen for tvisten var at NRKs Store Studio viste fiskesex-scenen fra ”Brent av Frost”. Store Studio viste dette klippet fordi en ny film, ”Kill Buljo”, hadde parodiert Mauseths fiskesex-scene, og Store Studio viste klippene fra begge filmer for å sammenligne disse.

 

”Kill Buljo” inneholder ingen scener som viser kvinnelig skuespiller naken forfra (i mediaomtalen kalt frontal nakenhet). Store Studio tok likevel med hele klippet fra fiskesex-scenen slik at NRK viste Mauseth naken forfra i ca 2 sekunder i sitt program som ble sendt to ganger på TV og lagt ut på NRKs hjemmeside.

 

Etter at Mauseth ved hennes advokat viste til tillegget i hennes kontrakt med filmprodusenten om ikke å vise nakenscener av henne løsrevet fra filmen, sladdet NRK de to sekundene med frontal nakenhet på sin hjemmeside. Mauseth fikk ikke oppreisning eller garanti fra NRK om at hun måtte samtykke til ytterligere publisering av dette filmklippet, og tvisten havnet i retten.

 

Mauseth vant frem med sitt krav i tingretten, og hun ble tilkjent oppreisning på 45.000 kroner, erstatning på 110.000 kroner og erstatning for sakskostnader. NRK anket dommen hvor Mauseth tapte. Mauseth ga seg ikke og anket dommen inn for Høyesterett.

 

Oslo tingrett dom 8. desember 2008: Mauseth vinner. Sitatregelen i åndsverkloven § 22 omfatter samleiescenen, men ikke de siste 2 sekundene som viser Mauseth naken forfra. Denne delen av innslaget er også i strid med åndsverkloven § 45 c om at fotografi ikke kan vises offentlig uten samtykke fra avbildede.

 

Borgarting lagmannsrett dom 29. september 2009: Mauseth taper. NRK frifinnes siden visningen faller inn under sitatretten og åndsverkloven § 45 c ikke kommer til anvendelse.

 

Anke til Høyesterett: Mauseth anker. Anken gjelder rettsanvendelsen til lagmannsretten. Anførsel om brudd på åndsverkloven § 45 c (avbildedes personvern) er ikke opprettholdt.

 

Høyesteretts flertall ga Mauseth medhold
Partene var enige om at filmen ”Brent av frost” er et åndsverk samt at Mauseths filmrolle som helhet vernes av åndsverkloven § 42. NRK mente at hennes fremføring i den delen av filmen som omfattes av NRKs sitat på 10 sekunder, ikke omfattes av åndsverkloven § 42.

 

Åndsverkloven § 42 gir utøvende kunstnere, herunder skuespillere, enerett til å råde over sin fremføring av et verk. Høyesterett mente at det ikke kan stilles noe krav om at filmklippet som ble vist, har verkshøyde. Høyesterett fant Mauseths prestasjon i disse 10 sekundene uten replikker til å innebære en opplevelse av kunstnerisk karakter som etter § 42 ga Mauseth enerett til å råde over sin fremføring.

 

Deretter vurderte Høyesterett om sitatet til NRK falt innenfor åndsverkloven § 22. Høyesterett la vekt på forarbeidene som fremhever at sitatretten er en rettslig standard hvor det er opp til domstolene å foreta en nærmere avgrensning i lys av teknisk og samfunnsmessig utvikling.

 

Høyesteretts flertall mente at NRK kunne vise samleiescenen som ”Kill Buljo” lagde parodi av. Derimot fant flertallet av dommerne at den etterfølgende scenen hvor Mauseth vises naken forfra ikke var et rettmessig sitat.

 

Høyesteretts flertall mente at det ble sitert i en for vid utstrekning fra originalfilmen enn det som formålet med sitatet betinger, og Høyesterett sa derfor at det var unødvendig å vurdere om sitatet var i strid med ”god skikk”. Dersom ”Kill Buljo” også hadde vist den kvinnelige skuespilleren naken forfra eller Store Studio hadde diskuterte forskjellen i de to klippene, er det mulig flertallet hadde kommet til et annet resultat.

 

Høyesterett påpekte at den omstendighet at Mauseth motsatte seg gjengivelse av nakenscenen ikke er til hinder for sitering. Høyesteretts flertall mente at det ikke var avgjørende ved formålsvurderingen at den siterte opplevde visningen som belastende.

 

Dommen fra tingretten ble stadfestet av Høyesterett. Mauseth ble tilkjent samme beløp i oppreisning og erstatning som i tingretten samt erstatning for sakskostnader for alle tre rettsinstanser.

 

Høyesteretts mindretall mente sitatet ikke var i strid med åndsverkloven § 22.

 

En dommer kom til motsatt resultat. Mindretallet påpekte at sitatregelen i åndsverkloven § 22 må brukes med en viss romslighet, og at man bør være varsom med å benytte et for finmasket mål ved avgjørelsen av hva formålet betinger.
Mindretallet påpekte at sitatet ble vist av NRK etter intervjuet med filmskaperne bak ”Kill Buljo”, og sitatet var således plassert innenfor en ”magasin-ramme” som lå tett opp mot filmomtale. Mindretallet kom derfor frem til at Mauseth kunne vises naken forfra innenfor sitatrettens grenser.

 

Er pressens redaksjonelle frihet begrenset etter Mauseth-dommen?
Høyesterett har ved denne dommen vist at det må trekkes grenser for sitater, og at domstolene kan gripe inn i pressens redaksjonelle frihet når sitatet går lengre enn det formålet med sitatet tilsier.

 

Jeg synes Høyesteretts flertall har gjort det vanskeligere for presse og media ellers som skal vurdere gjenbruk av andres materiale innenfor sitatretten. Dommen legger opp til at redaksjoner må vurdere nøye hvor mye som skal siteres, og dersom redaksjonen bryter sitatrettens grenser risikeres både krav om oppreising og erstatning.

 

Resultatet av Mauseth-dommen kan bli at flere redaksjoner lar være å sitere fra filmklipp eller uansett korte ned på lignende sitater for å være på den sikre siden. Redaksjoners frykt for krav om erstatning og/eller oppreisning dersom hårfin sitatgrense overskrides kan gå på bekostning av den alminnelige diskusjonsfrihet og meningsutveksling som sitatretten skal sikre.

 

Jeg har derfor selv sansen for mindretallets utgangspunkt og vurdering i Mauseth-dommen.

 

Svakheter ved Mauseth-dommen
Flertallet i Høyesterett kom frem til at NRK handlet grovt uaktsomt. Jeg mener NRK handlet forsettlig. Årsaken er at NRK bevisst gjenga filmklippet på tross av at NRK hadde fått protester fra Mauseth 2 år tidligere på tilsvarende gjenbruk av fiskesex-scenen. Siden grov uaktsom krenkelse av åndsverkloven § 42 om utøvende kunstners rettigheter er tilstrekkelig for å kreve oppreisning, ble ikke tingrettens dom om oppreisning endret av denne grunn av Høyesterett.

 

Jeg har likevel problemer med å forstå hvorfor Høyesterett har kommet frem til samme beløp i oppreisning og erstatning som i tingretten. For Høyesterett var ikke åndsverkloven § 45 c påberopt som grunnlag, og dette burde tilsi lavere kompensasjon i Høyesterett.

 

Jeg er enig i Høyesteretts vurdering av åndsverkloven § 42. Siden Høyesterett fant at Mauseths prestasjon falt innenfor vernet som utøvende kunstner i åndsverkloven § 42, gjelder bl.a. åndsverkloven § 22 om sitatrett og § 3 om ideelle rettigheter tilsvarende. Mauseths behov for personvern mot visning av belastende deler av ”Brent av frost”, herunder de to sekundene med frontal nakenhet, er ikke kommentert av Høyesteretts flertall siden dette ikke ble påberopt. Jeg mener Høyesterett likevel burde ha kommentert om sitatet er et krenkende sitat siden saken bl.a. gjaldt krav om oppreisning.

 

Jeg mener også at flertallets vurdering av sitatregelen i åndsverkloven § 22 er mangelfull. Begrunnelsen til Høyesteretts flertall er formulert slik at dommen ikke gir særlig veiledning for pressen eller senere tvister om sitatrettens grenser.
For det første diskuteres ikke grensene for ”god skikk” av Høyesteretts flertall. Flertallet konstaterer at vilkårene ”god skikk” og ”i den utstrekning formålet betinger” i noen utstrekning vil gli over i hverandre, men flertallet diskuterer bare om sitatet var videre enn det formålet tilsier. Selv om Høyesterett hadde kommet frem til at sitatet ikke var krenkende etter § 3, kunne Høyesterett ha kommet frem til at sitatet var i strid med god skikk. Høyesteretts flertall diskuterer heller ikke om sitatet er et krenkende sitat for Mauseth, og dette betyr at utøvende kunstnere fortsatt har risikoen for at pikante scener blir tatt ut av sin sammenheng og vist senere i helt andre situasjoner.

 

For det andre gir ikke dommen særlig veiledning for hvordan vilkåret ”i den utstrekning formålet betinger” skal vurderes generelt. Hovedbegrunnelsen for resultatet til Høyesteretts flertall synes å være at NRK ikke kunne gi en god nok forklaring på hvorfor de to sekundene med frontal nakenhet ble vist. Høyesterett forklarer ikke om det har betydning om NRK visste at Mauseth ikke ville samtykke til slik sitering.

 

Undertegnede er enig med Mauseths advokat om at det ikke er en menneskerett å se Mauseth naken. Men dommen er ikke til absolutt hinder for at NRK eller andre senere benytter de 2 sekundene med frontal nakenhet som sitat i andre sammenhenger, for eksempel i et TV-innslag som omtaler Mauseth-dommen eller diskuterer sitatrettens grenser.

 

Forfatter

Magnus Ødegaard

  • partner | advokat