FRIVILLIGHET OG DUGNAD – GRASROTJUS

Dugnad og frivillighet er for mange konsertarrangører, festivaler, lag og foreninger selve grunnsteinen i driften. Frivillige og dugnadsarbeidere er sjelden ansett av arrangøren som arbeidstakere med rettigheter under arbeidsmiljøloven. Er det riktig?

Arbeidsrett

Regler for frivillighet?

Hvert år blir mange tusen årsverk lagt ned i frivillig arbeid i Norge. Tall fra Frivillighet Norge viser at halvparten av befolkningen deltar i frivillig arbeid fra tid til annen.

Frivillig arbeid er av mange ansett som arbeid utenfor et vanlig ansettelsesforhold. Derimot er det ofte slik at en frivillig får andre goder enn lønn, for eksempel mat, drikke, utstyr og tilgang til ulike arrangement.

Selv om bruken av frivillighet er utbredt i Norge, er det ingen lovregler som adresserer slikt arbeid. Arbeidsmiljøloven er imidlertid det mest nærliggende regelverket å se hen til.

Spørsmålet man må stille seg, er om den frivillige i realiteten må anses som en arbeidstaker. I så tilfellet vil den frivillige ha rettigheter og plikter som en ansatt.

Frivillig eller ansatt?

Begrepet «frivillig» er ikke definert i arbeidsmiljøloven eller annet norsk lovverk. Kjennetegnet ved en frivillig er at den frivillige utfører arbeid i kortere tidsperioder og mottar ikke lønn. Ofte er det heller ikke inngått noen kontrakt som regulerer forholdet mellom den frivillige og arrangøren. Utgangspunktet er at en frivillig ikke er å anse som en arbeidstaker og dermed gjelder heller ikke de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven på sin side inneholder definisjoner på hvem som anses som en arbeidstaker. Som arbeidstaker regnes enhver som «utfører arbeid i en annens tjeneste». Dersom den frivilliges rolle faller inn under denne definisjonen vil den frivillige måtte regnes som en ansatt, uansett hva den frivillige eller arrangøren måtte mene om saken.

Arbeidsgiverbegrepet

En arbeidsgiver er i henhold til loven «enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste».

Arbeidsmiljøloven gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstakere». Virksomhetsbegrepet er vidt og det foreligger ingen krav til spesifikk organisasjonsform. Lag, stiftelser og foreninger kan uten tvil omfattes av bestemmelsen.

Frivillig ikke bare på papiret

De frivillige er imidlertid sjelden en homogen masse og det er ofte store forskjeller på hvilken type innsats den frivillige legger ned og hvordan forholdet til virksomheten er organisert.

Det er ikke alltid enkelt å skille klart mellom et frivilligoppdrag og en ansettelse. Det er sentralt at det ikke bare på papiret, men også i realiteten, er et frivillig oppdrag. Spørsmålet blir da hvordan man vurderer om en frivillig i realiteten er en ansatt.

Skippagurra

To festivaler har hatt spørsmålet om frivillighet oppe i domstolene.

I den såkalte Skippagurra-dommen fra 2011 ble stiftelsen Skippagurrafestivalen i Indre Finnmark tingrett frifunnet for brudd på arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen for saken var at vokalisten i Hellbillies hadde falt ned fra scenen og skadet seg alvorlig. Det var på det rene at det manglet et gjerde på scenen, og at dette antakeligvis hadde forhindret dette fallet. Dette gjerdet skulle ha vært satt opp da scenen ble rigget opp. Festivalen hadde på dette tidspunktet ingen faste ansatte og hadde et stort antall frivillige. Enkelte av disse frivillige hadde også hjulpet til med å rigge scenen og det ble stilt spørsmål om festivalen var ansvarlig for feilen som ble gjort basert på at en arbeidsgiver er ansvarlig for sine ansattes handlinger. Indre Finnmark tingrett konkluderte med at festivalen ikke kunne anses som arbeidsgiver for de frivillige og at festivalen dermed heller ikke hadde arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven for arbeid utført av andre, ref. arbeidsmiljøloven §2-2(1).

Som grunnlag for denne konklusjonen la tingretten vekt på at de frivillige ikke var forpliktet til å utføre arbeidet, at det ikke forelå noen sanksjoner dersom de ikke utførte arbeidet, selv om vedkommende allerede hadde fått sin fribillett, at godtgjørelsen de fikk (fribilletter og en t-skjorter) normalt ikke svarte til innsatsen. De frivillige utførte enkle og normalt ufarlige oppgaver, som ikke krevde noen instruksjon. Under festivalen organiserte de frivillige seg selv i grupper, som ble ledet av en frivillig. Det var ingen representant for stiftelsen som ledet eller kontrollerte arbeidet. Festivalen varte fra fredag til søndag, og de frivillige kunne jobbe noen få eller mange timer etter eget valg og de hadde heller ingen plikt til å delta i senere festivaler. Ut fra disse forholdene konkluderte retten med at de frivillige ikke kunne anses som arbeidstakere.

Quartfestivalen

I dommen om Quartfestivalen ble styreleder og daglig leder i Quartfestivalen i 2009 først dømt for forsettlig å ha unnlatt å innberette og betale skatt av verdien på festivalpass til frivillige. Den daglige lederen anførte i saken at han ikke anså festivalpass til frivillige som lønn, men tingretten mente at verdien av festivalpasset måtte anses som lønn for den innsatsen som ble gjort. Konsekvensen av at verdien av festivalpasset ble ansett som lønn innebar at det var en kort vei til å anse de frivillige som ansatte. Da saken ble anket kom derimot Agder lagmannsrett til at dette ikke var tilfelle. Grunnlaget for dette var i følge lagmannsretten måten de frivillige var organiserte på. Selv om de frivillige benyttet seg av festivalpasset utenom eventuelle oppsatte vakter og konkrete oppgaver, så hadde man likevel oppdrag om å observere og rapportere inn problemer og lagmannsretten kom derfor til at verdien av festivalpasset ikke var en trekkpliktig ytelse.

Arbeidstilsynet ser vekk fra Skippagurradommen

Arbeidstilsynet valgte å ikke ta hensyn til Skippagurradommen. Tilsynets direktør uttalte at frivillige fortsatt skal kunne regnes som arbeidstakere og være omfattet av sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven uavhengig av at Indre Finnmark tingrett kom til at de frivillige ikke kunne anses å være ansatte i arbeidsmiljølovens forstand. Videre uttalte de at dommen i liten grad ville få konsekvenser for hvordan Arbeidstilsynet utfører tilsyn med festivaler. Dette betyr at Arbeidstilsynet ikke er av den oppfatning at det finnes et generelt standpunkt om at festivalaktører ikke har arbeidsgiveransvar for frivillige. Tvert imot sier de at det fortsatt skal være slik at alle som har engasjert frivillige til festivaler og andre arrangementer, bør ha som utgangspunkt at arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette området gjelder, dersom enkelte vilkår er oppfylt.

Syretesten

Når man skal ta stilling til om man er en virksomhet som sysselsetter arbeidstakere som dermed faller inn underarbeidsmiljøloven må man, ifølge rettspraksis, se på helheten i det konkrete forholdet mellom virksomheten og arbeidet som utføres. Enkle ryddejobber, parkeringsvakt, salg av billetter er eksempler på oppgaver som vanligvis legges til frivillige, mens tunge og potensielt farlige riggejobber kanskje vil være for komplekse til å utføres av frivillige. Gjennom teori og praksis har det utpekt seg enkelte momenter som kan benyttes som en test for om man er i faresonen for å måtte anse de frivillige som ansatte:

  • Er den frivillige pålagt å utføre arbeidet på et spesielt tidspunkt/tidsrom eller kan den frivillige selv beslutte når denne ønsker å bidra?
  • Finnes det sanksjoner dersom den frivillige ikke møter til avtalt tid?
  • Hvilke typer oppgaver utføres?
  • Krever arbeidet særlig kompetanse?
  • Er arbeidet farlig?
  • Hva mottar den frivillige av verdier sammenlignet med verdien av tjenestene den leverer?
  • Hvor lenge jobber og hvor mange dager arbeider den frivillige?
  • Organiserer de frivillige seg selv i grupper underveis i arbeidet, ledes det av en annen frivillig eller ledes arbeidet av representanter fra arrangøren?
  • Plikter de frivillige å delta i senere arrangement?

Hvilke plikter har arrangøren når man bruker frivillige?

Selv om den enkelte frivillige i utgangspunktet ikke blir ansett som en ansatt, er det i henhold til Arbeidstilsynet klart at arrangører likevel har plikter etter enkelte deler av arbeidsmiljøloven. Dette gjelder særlig lovens verneregler som skal verne arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som arrangør av frivillig arbeid må man dermed regne med å ha ansvar for helsa, miljøet og sikkerheten til de frivillige.

Hovedregelen for alle typer frivillig arbeid er at arrangøren har ansvaret for å forebygge at ulykker skjer ved å gjennomføre systematiske tiltak for å sikre at aktivitetene blir planlagt, organisert, utført og vedlikeholdt i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.

En kartlegging av hvilke farer som kan oppstå, hva som kan skje og hvor sannsynlig det er at det skjer (risikoanalyse) er viktig for å forebygge uønskede hendelser. Deretter er det arrangørens ansvar å finne ut hvordan man kan forhindre at hendelsene oppstår og hva man skal gjøre dersom de likevel skulle oppstå.

Store konsekvenser for arrangøren

Dersom en arrangør bruker frivillige som i realiteten er arbeidstakere kan det få store konsekvenser for arrangøren. Dersom de frivillige blir ansett som ansatte, og ikke har alle forsikringer i orden og det skjer noe vil arrangøren kunne idømmes å betale erstatning etter reglene om arbeidsgiveransvar. Det kan dermed lønne seg å ta en test for om man er i faresonen for å måtte anse de frivillige som ansatte.

 

Artikkelen er også publisert på Hegnar. no.

 

Forfatter

Limita Lunde

  • advokatfullmektig