Fremtidsfullmakt – nyttig eller ubrukelig?

Avisomtale har ført til at såkalte fremtidsfullmakter brer om seg. Visste du at en fremtidsfullmakt ikke kan benyttes før fylkesmannen har stadfestet at den trer i kraft? Fylkesmannen i Oslo og Viken har nå en saksbehandlingstid på ca. 8 måneder for slike saker. Bør du vurdere å bruke en annen fullmaktstype i stedet?

Uncategorized @no

When I’m Sixty Four (eller 84, 94 …)

Når jeg som følge av høy alder eller av andre grunner ikke lenger kan styre min egen økonomi, trenger jeg og/eller mine pårørende et egnet verktøy for slik styring. Som Fylkesmannen i Troms og Finnmark skriver på sin nettside: «Demens, alvorlig sykdom og sinnslidelser kan gjøre at du trenger hjelp. Da er fremtidsfullmakt et privat alternativ til vergemål. Fremtidsfullmakten er et dokument med fullmakt til at en annen person for eksempel kan styre økonomien din, leie ut eller selge eiendelene dine». Tenk deg allikevel godt om før du benytter det eksempeldokumentet fylkesmannen har linket til som slik fullmakt.

 

Hva er en fremtidsfullmakt?

Det ligger i begrepet fremtidsfullmakt at det er en fullmakt som skal gjelde fra en gang i fremtiden, og ikke fra den dagen den skrives og undertegnes. Slik er også definisjonene i vergemålslovens § 78: «En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten».

 

Vergemålsloven

Reglene om fremtidsfullmakt finnes i vergemålslovens kapittel 10 (§§78-93).

 

Viktigst er følgende:

  • Fullmakten må gis før den som gir fullmakten ikke lenger forstår fullmaktens betydning (§ 79).
  • Fullmakten kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Innholdet avgjøres av fullmaktsteksten (§ 80).
  • Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at den som har gitt fullmakten har kommet i den tilstand som er beskrevet i § 78 (f.eks. sinnslidelse, demens) (§ 80).
  • Det er formkrav til opprettelsen av fremtidsfullmakt, herunder krav om vitner osv. (§§ 81-82).
  • En fremtidsfullmakt kan ikke brukes av fullmektigen før fylkesmannen har stadfestet ikrafttredelsen (§§ 83-84). Før fylkesmannen vil ta stilling til dette må det foreligge en legeerklæring.
  • Fullmektigen kan ikke bruke fullmakten til å overskjøte eiendom til seg selv uten av dette klart fremkommer av fullmakten (§ 86).

 

De tre T’er – Ting Tar Tid

Tenk deg at den godt voksne Preben er blitt senil og har havnet på sykehjem. Han var imidlertid forutseende og opprettet fremtidsfullmakt i god tid før han ikke lenger var klar nok til å gjøre det. Ektefellen Charlotte, som er jevnaldrende med Preben, bor nå alene igjen i det altfor store huset. De hadde et friskt forbruk gjennom mange år, og har ikke midler av betydning ut over det gjeldfrie huset, som de eier sammen. Preben kan aldri flytte hjem igjen, og Charlotte ønsker seg en bolig som er mindre både i størrelse og i løpende utgifter. Fra det tidspunktet hun finner ut dette til hun kan selge,  går det med dagens saksbehandlingstid hos Fylkesmannen i Oslo og Viken minst 8 måneder før hun kan gjennomføre noe salg. Mange velegnede boliger hun kunne tenkt seg å gi bud på, kan være solgt i mellomtiden.

 

Fremtidsfullmaktsordningen med offentlig kontroll gjennom fylkesmannen minsker – men eliminerer ikke – risikoen for at en fullmakt brukes for raskt og/eller i strid med fullmaktsgivers hensikt. Men den har den klare ulempe at det ikke er en ren privat ordning. Det offentlige blir «part» i disposisjoner du kanskje ønsket at familien skulle håndtere alene.

 

En annen fullmaktsordning som alternativ?

Ville Preben holde fylkesmannen utenfor kontroll med fullmakten kunne han gitt en helt åpen fullmakt til Charlotte eller sønnen Christopher. Også en slik fullmakt må ha vitnebekreftelser, om den skal kunne anvendes overfor Kartverket for å gjennomføre eiendomssalg. Det samme kravet vil antagelig også bli stilt av bankene for å gi fullmektigen disposisjonsrett over fullmaktsgivers konto.

 

I en slik fullmakt kan det imidlertid ikke være tatt inn i teksten at den bare skal gjelde dersom fullmaktsgiver blir senil eller dement. Kartverket vil ikke nøye seg med en legeerklæring, men vil kreve at også en slik fullmakt må stadfestes av fylkesmannen. Fullmakten må derfor være «ren» – uten andre betingelser enn den dato den skal gjelde fra.

 

Fordelen med en slik privatrettslig fullmakt er at den er uavhengig av offentlig behandling, noe som muliggjør raskere iverksettelse av den. Den fremste ulempen er at med slik fullmakt risikerer fullmaktsgiveren at fullmakten benyttes av fullmektigen før fullmaktsgiveren hadde ønsket det. Denne fullmaktstypen bør derfor bare brukes dersom fullmaktsgiver har full tillit til fullmektigen – og har grunn til det.

 

En fullmakt som inneholder betingelser for at den skal kunne brukes, vil lett kunne bli avvist av banken eller Kartverket. Et ønske om betingelser kan imidlertid delvis imøtekommes ved at det lages en fullmaktsinstruks. Ved et slikt dokument, der fullmaktsinnehaver overfor fullmaktsgiver og (øvrige) arvinger binder seg til ikke å benytte fullmakten før flere/alle arvinger er enige om at den skal benyttes, gis det et grunnlag for å holde fullmektigen ansvarlig for misbruk i strid med fullmaktens intensjoner – slik disse intensjoner er skrevet ut i fullmaktsinstruksen.

 

En eller flere fullmektiger – fullmektigen kan dø før fullmaktsgiver

Særlig for de tilfeller en fullmakt er gitt til én i samme generasjon – som fullmakten fra Preben til den jevnaldrende Charlotte ovenfor – vil det ikke være utenkelig at fullmektigen dør før fullmaktsgiveren. En fullmakt kan ikke arves. Ønskes en bedre sikkerhet for at det vil eksistere en gyldig fullmakt i hele fullmaktsgivers levetid, bør fullmakten derfor inneholde en bestemmelse om at dersom fullmaktsinnehaveren dør, går fullmaktsforholdet over til en annen person (med angivelse av navn og fødselsnummeridentifikasjon).

 

Slik oppnevnelse av «fullmektig nr. 2» bør gjøres enten man velger alternativet med fremtidsfullmakt etter vergemålsloven eller en rent privat fullmakt.

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

 

Bildet er tatt av Sabine van Erp fra Pixabay

Forfatter

Per P. Hodneland

  • partner | advokat (H)