20. mai 2019
Forslag om tetting av skattehull på aksjer
Finansdepartementet foreslår nye regler som setter stopper for muligheten til å «slanke» formuesskatten på ikke-børsnoterte aksjer. Denne artikkelen forklarer bakgrunnen for endringsforslaget.
Uforklarlig formuesnedgang?
Offentliggjøringen av skattelistene følges ofte av oppslag i pressen om at formuen til framtredende næringslivspersoner er kraftig redusert sammenlignet med året før.
Som denne artikkelen vil vise, kan årsaken til formuesnedgangen være at det i løpet av året har skjedd transaksjoner som etter dagens regler har en hyggelig effekt i form av lavere skattemessig formue, selv om den reelle formuen ikke er endret.
Nå er et nytt regelverk som skal hindre muligheten for slanking av formuesskatten på ikke-børsnoterte aksjer, på trappene.
Verdsettelsestidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer
Ved fastsettelse av en persons skattepliktige nettoformue er hovedregelen at det er skattemessig formuesverdi på eiendelene fratrukket gjeld 1. januar året etter inntektsåret, som skal legges til grunn.
For ikke-børsnoterte aksjer gjelder et unntak fra hovedregelen om verdsettingstidspunktet. Formuesverdien for slike aksjer skal fastsettes til 75 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets skattemessige formuesverdi 1. januar i inntektsåret. Det innebærer at i skattemeldingen for inntektsåret 2019 skal formuesverdien på aksjonærens aksjer baseres på den verdien som er fastsatt i selskapets skattemelding for inntektsåret 2018.
For ikke-børsnoterte aksjer, er det altså en «forsinkelse» på ett år, sammenlignet med hovedregelen. Bakgrunnen for regelen er skattefastsettingstekniske hensyn, idet formuesverdien på aksjene per 31. desember i inntektsåret normalt ikke er fastsatt av selskapet på det tidspunktet aksjonæren skal levere sin skattemelding.
Unntak fra unntaket
Dersom det er skjedd kapitalendringer i selskapet med inn- eller utbetaling til aksjonærer i løpet av inntektsåret, eller selskapet er stiftet i inntektsåret, skal likevel aksjenes formuesverdi per utgangen av inntektsåret legges til grunn for skattleggingen av aksjonæren i samme inntektsår. Skatteloven oppstiller dermed en særregel for verdsettelsestidspunktet aksjene i slike selskaper.
Dersom det skjer en kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene i 2019, skal altså aksjenes formuesverdi per 1. januar 2020 legges til grunn i aksjonærens skattemelding for 2019. Selskapet er forpliktet til å foreta beregningen av formuesverdien per utgangen av inntektsåret.
Formuesverdien for aksjer i nystiftet selskap
Skatteloven oppstiller også en særregel om selve verdsettelsesmåten for aksjene i ikke-børsnoterte selskaper i stiftelsesåret. For stiftelsesåret skal formuesverdien på aksjene settes til 75 % av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
Dersom et selskap stiftes i 2019 med kr 30 000 i aksjekapital og kr 100 000 i overkurs, vil formuesverdien som skal legges til grunn i aksjonærens skattemelding for 2019, være 75 % av 130 000, det vil si kr 97 500.
Tilpasningsmuligheter for transaksjoner som regnkapsføres med kontinuitet
For nystiftede selskap som omtalt over, er det aksjelovens regler om overkurs som bestemmer hva som blir formuesverdien på aksjene i stiftelsesåret. Dersom et nystiftet selskap er part i fisjon eller fusjon, som i henhold til aksjeloven skal gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet, det vil si til bokførte verdier, kan verdsettelsen av aksjene i det nystiftede selskapet bli veldig fordelaktig dersom det er stor forskjell mellom bokført verdi av eiendelene og den verdien som følger av hovedreglene om formuesverdsettelse for eiendelen.
En aksjonær kan derfor slanke formuesskatten ved for eksempel å gjennomføre en fisjon av selskapet, med kapitalnedsettelse og overføring til et nystiftet selskap som aksjonæren også eier. Da vil verdsettelsestidspunktet for selskapet flyttes til 1. januar året etter inntektsåret, hvilket innebærer at de eiendelene som er tatt ut i fisjonen ikke lenger inngår i overdragende selskaps formuesgrunnlag, samtidig som den uttatte eiendelen får et lavere formuesgrunnlag i det overtakende selskapet fordi overkursen beregnes på grunnlag av bokført verdi. Dersom en næringseiendom har en bokført verdi på 100, mens formuesverdien etter hovedregelen om verdsettelse av næringseiendom er 1 000, vil en altså ved å gjennomføre en slik transaksjon, redusere formuesskattegrunnlaget med 900 det året transaksjonen skjer.
Tilpasningsmuligheter for fusjoner som gjennomføres uten vederlag
Som nevnt ovenfor, forskyves verdsettelsestidspunktet for aksjer i et selskap hvor det er gjort kapitalendring i løpet av inntektsåret. I en fusjon mellom to selskaper som gjennomføres med kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet, vil formuesverdien for aksjene i det fusjonerte selskapet ved utgangen av inntektsåret være summen av underliggende formuesverdi verdi i hver av de to selskapene.
Etter aksjeloven kan fusjon med samme eier gjennomføres uten at overtakende selskap gjennomfører en kapitalforhøyelse. Dersom en personlig aksjonær eier samtlige aksjer i selskap A og selskap B, og B innfusjoneres i A i løpet av 2019 uten at det skjer en kapitalforhøyelse i A, følger det av hovedregelen for ikke-børsnoterte aksjer at formuesverdien av aksjene i selskap A skal fastsettes til verdien 1. januar 2019, altså før fusjonen og verdiøkningen i A. Siden selskap B er slettet ved årets utgang, skal aksjene i B ikke regnes med som formue.
Ved å fusjonere to selskap som den personlige aksjonæren eier uten kapitalforhøyelse, kan formuesskatten reduseres betraktelig.
Forslag til endring er sendt på høring
Finansdepartementet har sendt på høring forslag om at særregelen som gjelder for nystiftede selskaper skal oppheves. Begrunnelsen for forslaget er nettopp å avskjære tilpasningsmuligheten som dagens regler gir til å redusere formuesskattegrunnlaget. Departementet mener at denne tilpasningsmuligheten er uønsket og viser til at det er viktig for tilliten til skattesystemet at slike tilpasningsmuligheter fjernes.
Videre foreslår departementet at det lovfestes at verdsettelsestidspunktet for overtakende selskap i en fusjon uten vederlag, herunder omvendt mor-datterfusjon, skal forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret, slik at verdsettelsen blir den samme som for fusjoner der det skjer en kapitalforhøyelse. På denne måten unngår en at formuesverdien av det overdragende selskapet ikke regnes med.
Dersom departementets forslag vedtas, betyr det at aksjene i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper også i stiftelsesåret skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets nettoformue. Regelendringen vil ikke ha noen betydning der selskapet stiftes med kontantinnskudd, idet verdien på aksjekapitalen og overkursen etter dagens regler vil være lik det innskutte kontantbeløp. Imidlertid vil en verdsettelse etter hovedregelen sette en effektiv stopper for reduksjon av formuesgrunnlaget der det nystiftede selskapet er part i en transaksjon der overkursen beregnes til regnskapsmessig verdi. Samtidig blir verdsettelsestidspunktet for selskap som har vært overtakende selskap i fusjon uten kapitalforhøyelse det samme som for selskaper som har gjennomført fusjon med kapitalforhøyelse.
Regelendringen er foreslått å få virkning fra og med inntektsåret 2019. Det betyr at om forslaget vedtas, er det nå for sent å gjennomføre transaksjoner for å redusere formuesskattegrunnlaget for 2019.
Etter vår vurdering er det få hensyn som taler imot at Finansdepartementets forslag om endring av skatteloven § 4-13 vedtas.
Denne artikkelen er publisert på Hegnar.no.
Forfatter
