Film- og tv-produsenter over hele verden får felles rapporteringsskjema for musikk

Det såkalte «Common Cue Sheet» inneholder felter for all relevant informasjon om produksjonen, inkludert standardiserte uttrykk som skal benyttes for å beskrive produksjonen og musikkbruken.

Skjemaet er tilgjengelig på TONOs hjemmesider.

Den nye standarden er utviklet av CISAC, som representerer opphaverorganisasjoner fra hele verden, i samarbeid med internasjonale organisasjoner for musikkforleggere. I tillegg har produsenter og video-on-demand-tjenester vært involvert i arbeidet.

Målet med standarden er ifølge CISAC å forbedre strømmen av inntekter til rettighetshaverne, ved å standardisere informasjonen som utveksles mellom produsenter, musikkforleggere og opphaverorganisasjoner.

Hvorfor musikken rapporteres
Når filmer og serier distribueres og vises for publikum, er produsentene normalt forpliktet til å sende en rapport med oversikt over all musikk som er brukt i produksjonen til tv-kanaler, strømmetjenester, kinoer og andre som skal gjøre produksjonen tilgjengelig for publikum.

Rapporten brukes når kanalen/strømmetjenesten mv. skal rapportere og betale vederlag for tilgjengeliggjøringen av musikken som er inkludert i produksjonen. Ved visning i Norge, rapporteres og betales det vederlag til TONO. TONO fordeler så dette vederlaget mellom rettighetshaverne.

Ny forventning til produsentene
CISAC ønsker å gjøre Common Cue Sheet til en global standard, og oppfordrer opphaverorganisasjoner verden over, herunder TONO, til å formidle dette videre til sine medlemmer og forretningspartnere.

Etter hvert som standarden implementeres globalt, vil det for produksjonsselskapene være tilstrekkelig å utforme ett rapporteringsskjema per program/episode, selv om produksjonen skal vises i ulike territorium.

Som produsent kan man fremover forvente å møte krav om at Common Cue Sheet tas i bruk, uavhengig av hvilket territorium produksjonen selges til. Bruk av Common Cue Sheet vil også være relevant for mindre audiovisuelle produksjoner som senere plukkes opp av TV-kanalene eller de profesjonelle strømmetjenestene, for eksempel om man har gjort opptak av en konsert eller en teaterforestilling. Implementering av den nye standarden tidlig, og også selv om det ikke er et krav fra den konkrete bestiller av produksjonen, vil derfor kunne være både tids- og kostnadsbesparende på sikt.