12. mars 2021

Eierskapsreglene i sikkerhetsloven: Håndteringen av Bergen Engines-saken

Under gårsdagens sikkerhetskonferanse, som hadde 4000 påmeldte, ga Charlotte Hafstad Widerberg en innføring i hvordan de nye reglene om eierskapskontroll i sikkerhetsloven får betydning ved salg og oppkjøp av private virksomheter.

Charlotte er advokatfullmektig i Bing Hodneland, og er også stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo, hvor hun skriver en doktoravhandling om myndighetenes eierskapskontroll ved utenlandske oppkjøp av norske virksomheter.

Den årlige Sikkerhetskonferansen blir arrangert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). NSM er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet, og det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. De er også nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre IKT-sikkerhetshendelser.

 

Russiske investorer i norsk teknologibedrift
På Hordvikneset nord i Bergen, lik en siste rest av snø på kanten av den vintersvarte fjorden, ligger Norges siste produsent av skipsmotorer og større industrimotorer. Bergen Engines utvikler motorer til tog og skip, og har siden 1999 vært eid av britiske Rolls-Royce. De siste fem årene har ifølge E24 vært en berg-og-dal-bane for Bergen Engines, og i 2019 gikk bedriften med et underskudd på nesten en milliard kroner før skatt. Den 4. februar kunne imidlertid administrerende direktør Jon Erik Røv melde at Bergen Engines så lyst på fremtiden. Denne dagen kunngjorde Rolls-Royce et planlagt salg av Bergen Engines til russiskeide TMH International.

Salget kan sees som et eksempel på en økende trend hvor såkalte «utradisjonelle» økonomier, som Russland, Kina og Gulfstatene, kjøper seg inn i vestlige selskaper. Under gårsdagens konferanse forklarte Charlotte Hafstad Widerberg hvordan slike oppkjøp er med på å tilføre kapital, teknologi og kunnskap til vestlige bedrifter. Samtidig er dette bedrifter som vestlige liberale demokratier i økende grad er avhengige av for å utvikle teknologi som brukes til forsvar og beredskap. Tidligere har oppkjøp av slike bedrifter i Norge vært uproblematisk, fordi kjøperne har vært andre vestlige stater, som USA, Storbritannia og Tyskland, som Norge har et sikkerhetssamarbeid med. Når bedriftene nå kjøpes opp av fremmede stater, hvor det ikke finnes et slikt sikkerhetssamarbeid, innebærer dette på flere måter økt sårbarhet for Norge. Oppkjøpene kan medføre en usunn avhengighet, uønsket kunnskapsoverføring og økte etterretningsmuligheter mot norske mål.

Særlig det siste har vist seg aktuelt etter Rolls-Royces kunngjøringen av det russiske Bergen Engines-oppkjøpet. Knapt en måned etter kunngjøringen er avtalen med TMH International nå satt på vent, mens fire forskjellige departementer forsøker å finne ut hvordan salget av Bergen Engines skal håndteres etter sikkerhetsloven. Årsaken er at Bergen Engines angivelig leverer motorer til Forsvarets skip, herunder E-tjenestens spionskip Marjata, som brukes til å overvåke russisk aktivitet i nordområdene.

 

Anbefaler virksomheter å sette seg inn i trusselbildet
Charlotte forklarer at ordningen i Norge er at oppkjøperne selv må melde fra til det departementet som er ansvarlig for sektoren de ønsker å kjøpe seg inn i. Det er altså oppkjøperen selv som må finne ut hvilket departement som er ansvarlig, og om virksomheten i det hele tatt er omfattet av sikkerhetslovens regler om eierskapskontroll. Disse reglene innebærer at regjeringen kan sette betingelser for et oppkjøp, eller stanse det i sin helhet. Hun råder private virksomheter til å kontakte NSM dersom de er usikre på om de er omfattet av loven eller ikke. Videre anbefaler Charlotte at virksomhetene setter seg inn i de årlige trusselrapportene som publiseres av NSM, PST og E-tjenesten, for å skaffe seg oversikt over trusselbildet de står overfor. Hun mener reglene om eierskapskontroll er godt tilpasset dagens trusselbilde, som et supplement til reglene som skal forebygge cyber-trusler og at fremmede stater skaffer seg insidere i norske bedrifter. Det er imidlertid behov for å operasjonalisere regelverket på en slik måte at investorer gis større forutberegnelighet. Dette kan gjøres gjennom regelverksendringer og ved å organisere håndteringen og vurderingen av oppkjøpsmedlinger på en annen måte enn det gjøres i dag.

 

Du kan se hele intervjuet med Charlotte her