16. mars 2021
Dos and don´ts: Dronefotografering i film- og TV-produksjon
Bruken av droner har økt kraftig det siste tiåret, ikke minst innenfor film- og TV-produksjon. Den 1. januar i år trådte en ny forskrift om flying med drone i kraft.
Forskriften skal gjøre de felleseuropeiske sikkerhetsreglene for droneflying til norsk rett. Reglene skal bidra til standardisering og økt sikkerhet i hele Europa. Vi gir her en oversikt over de gjeldende reglene droneoperatører innen film og TV må kjenne til.
Få det formelle på plass
De nye reglene innebærer at alle som flyr en drone på over 250 gram, eller droner med lyd- eller bildesensor, må registrere seg hos Luftfartstilsynet. Produksjonsselskaper og mediehus som gjør dronefoto var registreringspliktige allerede etter den gamle ordningen, så endringen har først og fremst betydning for hobbyflyvere.
Registreringsordningen er imidlertid ny for samtlige. I tillegg til å (re)registrere seg, må droneoperatører ta nødvendige nettkurs og eksamener. Det nye regelverket stiller skjerpede kompetanse- og dokumentasjonskrav. For de fleste operatører som allerede er registrert, vil det gjelde en overgangsordning ut 2021.
De tidligere operatør-kategoriene (RO1, RO2 og RO3) er nå erstattet med «åpen», «spesifikk» og «sertifisert» kategori. Sertifisert kategori omfattes foreløpig ikke av de nye reglene. Mange som i dag er registrert som RO1 eller RO2, vil ifølge Luftfartstilsynet falle innenfor åpen kategori. Denne kategorien omfatter bruk av droner under 25 kg, som flys i synsrekkevidde og maks 120 meter over bakken. Ved større operasjoner som går under spesifikk kategori, for eksempel flyvning over folkemengder med tyngre droner, må det søkes om operasjonstillatelse (tilsvarende dagens RO2- og RO3-søknader). Søknader om å operere innenfor spesifikk kategori, skal ifølge de nye reglene inneholde en risikoanalyse etter SORA-metoden.
Ved registrering betales som tidligere gebyr til Luftfartstilsynet (satsene har økt noe). Når man flyr med drone, kreves det også at man har ansvarsforsikring.
Hvor er det ikke tillatt å fly med drone?
Vær oppmerksom dersom du ønsker å fly med drone over eller i nærheten av:
- Militære områder og fartøyer
- Ambassader
- Fengsler
Slik flyving krever nemlig tillatelse fra stedlig leder. Vær også oppmerksom dersom du ønsker å fly:
- Nærmere enn 5 km fra en lufthavn. Dette krever tillatelse fra lokal lufttrafikktjeneste.
- I nærheten av ulykkessteder, som krever tillatelse fra innsatsleder.
- I naturvernområder, lokalparker og lignende, som typisk krever tillatelse fra statsforvalter.
- I områder med midlertidige eller permanente lokale forbud, for eksempel store deler av Oslo sentrum (mer informasjon og oversikt over områder finnes her og her). Enkelte områder har totalforbud, andre steder kan det søkes om dispensasjon. Det finnes flere eksempler på at flyvning uten nødvendig tillatelse anmeldes.
- I områder med fotoforbud (se oversikt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet).
Det skal i utgangspunktet heller ikke flys med drone over folkemengder, festivaler, sportsarrangementer og lignende, med mindre man som RO3-operatør har tillatelse til dette. Konkrete avstander til folk og bygninger avhenger av kategori og klassifisering av dronen. Luftfartstilsynet har utarbeidet en egen oversikt for åpen kategori.
Ta hensyn til andres privatliv og eiendom
Utvis særlig forsiktighet dersom du flyr med drone på steder hvor det kan forventes en visst grad av privatliv, for eksempel over strender eller private hager.
Straffeloven forbyr hensynsløs atferd og uberettiget adgang eller opphold på fremmed grunn. Spør derfor om lov før du starter eller lander en drone på andres grunn.
Respekter retten til eget blide og privatlivets fred
Både straffeloven og åndsverkloven har regler som skal beskytte personvernet. Straffeloven § 267 forbyr offentlig krenkelse av privatlivets fred, mens åndsverkloven § 104 verner om retten til eget bilde. Med bilder menes i denne sammenheng også levende bilder.
Åndsverkloven krever i utgangspunktet samtykke for offentlig visning av personavbildninger. Dronefoto vil kunne avbilde personer som ikke ønsker eller er klar over avbildningen. Hvorvidt bildene kan brukes i film/TV, kommer an på en konkret vurdering, hvor hensynet til personvernet må veies opp mot vernet av ytringsfriheten. Både personvernet og ytringsfriheten representerer grunnleggende rettigheter, og begge er beskyttet av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I et konkret tilfelle må allmennhetens informasjonsbehov veies mot den avbildedes behov for personvern.
I avveiingen mellom personvern og ytringsfrihet, vil det ha betydning om bildene er av allmenn interesse. Generelt er ytringer av allmenn og offentlig interesse mer verneverdige enn kjendissladder og private opplysninger. Av denne grunn inneholder åndsverkloven flere unntak fra samtykkekravet, eksempelvis der avbildningen har «aktuell og allmenn interesse». I nyhetssendinger vil pressens rolle som informasjonsformidler og offentlig vaktbikkje tilsi en vidtrekkende ytringsfrihet. Har dronen derimot fanget opp en tilfeldig toppløs soler på takterrassen, vil ikke ytringsfriheten legitimere publisering.
Også måten bildene har blitt tatt på kan spille inn i avveiningen. Her kan det ha betydning at fotograferingen er gjort med drone. I en avgjørelse fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra 2004 (Von Hannover v. Germany), ble det vektlagt at de omtvistede bildene var tatt i hemmelighet fra flere hundre meters hold, uten at avbildede var klar over det. Tilsvarende betraktninger, som også er lagt til grunn i norsk rett, vil kunne gjøre seg gjeldende ved «snikfotografering» med drone på lang avstand.
I tilfeller hvor personvernet veier tyngre enn ytringsfriheten, må man be den avbildende om samtykke, ikke publisere bildet eller eventuelt sladde bildet hvis det brukes. Merk at sladding i noen tilfeller, som i eksemplet over med den toppløse soltilbederen, må gjøre vedkommende ugjenkjennelig også for dennes nærmeste krets. Dersom geografiske kjennetegn, bygninger eller terrassen likevel avslører identiteten til vedkommende, kan personvernet være krenket. Dette kan stille seg annerledes dersom bildet har stor offentlig interesse.
Tenk på personvern også ved kjøp av dronefoto
Mange aktører tilbyr dronefoto til TV, film og reklame. Når det bestilles eller kjøpes dronefoto som avbilder identifiserbare personer, må det som vanlig sørges for at bildet er klarert for den aktuelle bruk. En personavbildning som er klarert for bruk i en reportasje, kan ikke automatisk benyttes i en reklame. Den som er uoppmerksom her, kan bli holdt erstatningsansvarlig av den avbildende. Det anbefales derfor å ha gode kontrollrutiner på plass.
Dronedata og personopplysninger
Data som samles inn ved hjelp av droner, som bilder, video, lyd eller lokasjonsdata, vil regnes som personopplysninger dersom de kan knyttes til enkeltpersoner. Bruk av andres personopplysninger krever i utgangspunktet samtykke eller annet lovlig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Imidlertid finnes det unntak fra kravet om behandlingsgrunnlag. Ifølge personopplysningsloven § 3, kreves det ikke behandlingsgrunnlag dersom behandlingen av personopplysninger skjer utelukkende for journalistiske formål, eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Det følger av fortalen til GDPR at begrepene må tolkes vidt, av hensyn til ytringsfriheten.
Datatilsynet har utarbeidet generelle retningslinjer for dronefotografering, hvor det nærmere forklares hvordan man må minimere innsamling av data (filme der det ikke er personer tilstede), kun benytte data til angitte formål og sladde/anonymisere og slette unødvendig data. Ifølge retningslinjene bør også dronebruken synliggjøres på best mulig måte, eksempelvis gjennom å merke området med bannere eller skilt og informere berørte.
