Diskotekmoms?

Klubbkvelder med DJs som opptrer og publikum som danser er for mange konsertarrangører en av grunnsteinene i driften. DJs som opptrer på klubbkvelder blir oftest ansett av arrangøren som en artist og billetter til klubbkvelder selges som vanlige konsertbilletter uten merverdiavgift. Skatteetaten er tilsynelatende uenig i at dette ikke er avgiftspliktige inntekter. Er det riktig?

Skatt & Avgift

Regler for mva på klubbkvelder?

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (1) gjelder en generell plikt om å beregne merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Av denne bestemmelsen følger det at det skal beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester med mindre omsetningen eksplisitt er fritatt eller unntatt fra plikten til å beregne merverdiavgift. Det følger videre av merverdiavgiftsloven § 15-10 (2) at man selv må godgjøre at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetningen. Utgangspunktet er altså at alle inntekter (med mindre man driver en avgiftsunntatt virksomhet) er avgiftspliktig, med mindre det finnes særskilte unntak.

 

Konsertunntaket

I merverdiavgiftsloven § 3-7 (1) er det fastsatt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten ved omsetning av tjenester i form av rett til å overvære konserter med levende musikk. Lovgiver har valgt å uttrykkelig positivt oppregne de tjenester innen kultur- og underholdningsområdet som skal unntas, herunder konsertarrangement. Grensen mellom hvilke musikkarrangement som faller innenfor eller utenfor avgiftsplikt er imidlertid uklar.

Videre gjelder unntaket dansetilstelninger med levende musikk. Dette innebærer at inngangsbilletter til (det lovgiver og skattemyndighetene benevner som) «diskoteker» hvor det ikke spilles levende musikk vil falle utenfor kulturunntaket. Levende musikk er ikke definert i loven, og det er i dag uklart om en DJ som gjør noe mer enn å trykke «play» omfattes av konsert-begrepet.

Det som er klart er at unntakene er knyttet til innholdet. Det vil ikke ha noen betydning hvem som står for driften og hva som er formålet med arrangementet. Det vil heller ikke ha betydning hvilken type lokaler forestillingen blir framført i. Det stilles ikke krav til form eller kvalitet innen de ulike tjenester som kriterier for avgiftsplikt eller ikke. Det sentrale er at musikkfremførelsen må være hovedelementet i arrangementet for at det skal komme inn under konsertbegrepet og dermed konsertunntaket.

Spørsmålet man må stille seg, er om den aktuelle DJen som opptrer i realiteten faller utenfor konsertunntaket. I så tilfellet vil konsertarrangøren ha plikter knyttet til rapportering og betaling av merverdiavgift.

 

Konsertbegrepet

Begrepet «konsert» er ikke klart definert i norsk lovverk. Lovens forarbeider har heller ikke noen klar definisjon av, men at unntaket omfatter alle typer konserter uavhengig av profesjonalitetsnivå eller sjanger er sikkert. Det sies videre at det må foretas en avgrensning mot billettinntekter til et «diskotek», som er nevnt som eksempel på avgiftspliktig virksomhet.

I november 2000 uttalte Kulturdepartementet ved Ellen Horn at «Om en DJ kan sies å skape et nytt kunstnerisk produkt ved å avspille kortere utdrag fra en rekke plater og sette dem sammen på en personlig måte eller om det er en ordinær avspilling må avgjøres konkret».

DJs som spiller på klubbkvelder er av de fleste konsertarrangører ansett som utøvende kunstnere som lager, bearbeider og/eller manipulerer musikk. Konsertarrangører behandler følgelig arrangementet og dets inntekter som ikke avgiftspliktige i henhold til mva-loven. Selv om praksisen knyttet til merverdiavgift på inntekter som stammer fra denne typen arrangement er utbredt i Norge, foreligger det uenighet mellom konsertarrangører og skattemyndighetene med hensyn til hvorvidt DJ-virksomhet faller inn under konsertunntaket eller ikke.

Det er ikke alltid enkelt å skille klart mellom DJs som skaper et nytt kunstnerisk produkt og dermed faller inn under konsertunntaket og ren avgiftspliktig avspillingsvirksomhet. Spørsmålet blir da hvordan man vurderer om DJ-virksomheten er en konsert eller en ren avspilling.

 

Pianobardommen

Rekkevidden av konsertunntaket har vært oppe i domstolene ved kun ett tilfelle.

I den såkalte Pianobardommen fra 2005 var spørsmålet som ble reist for Gulating lagmannsrett om det skulle beregnes merverdiavgift av inngangsbilletter til et «diskotek» med plass til 340 gjester og en adskilt pianobar med plass til 90 gjester. Lagmannsretten uttalte at det måtte foretas en helhetsvurdering og at musikkfremførelsen måtte være hovedelementet i arrangementet for å falle inn under konsertbegrepet. De kom til at ingen del av inngangspengene kom inn under unntakene i mva-loven. De uttalte at i denne konkrete saken inngikk musikken som en del av et større underholdningstilbud, og da som en lydkulisse, som sammen med andre elementer skulle være med på å skape en hyggelig atmosfære for gjestene.

Retten uttalte videre at det ikke var adgang til å legge vekt på kvaliteten av innholdet, så lenge aktiviteten som sådan falt inn under unntaket. Lagmannsretten pekte også på at den markedsføringen som hadde vært var generell for nattklubben som helhet ikke den enkelte artisten og at det i tillegg ikke ble tatt særskilt betalt for å se de artistene som framførte levende musikk i pianobaren. Inngangspengene tilsvarte også prisen på det som var vanlig for øvrige nattklubber i området. Sett hen til dette, og etter en konkret helhetsvurdering la lagmannsretten til grunn at musikken i pianobaren ikke var noe hovedelement og at unntaket dermed ikke kom til anvendelse i denne saken.

 

Mva-faresonen

Når man skal ta stilling til om billettinntekter som stammer fra klubbkvelder basert på DJ-virksomhet er avgiftspliktig i henhold til mva-loven eller om de faller inn under kulturunntaket må man altså se på helheten i det konkrete forholdet. Gjennom teori og praksis har det utpekt seg enkelte momenter som kan benyttes som en test for om man er i mva-faresonen eller ikke:

  • Hva er musikkfremførelsens karakter?
  • Gjør DJen noe mer enn en ren avspilling?
  • Er musikkfremførelsen hovedelementet i hendelsen?
  • Fremstår musikken som en lydkulisse som kun er til for å skape en hyggelig atmosfære for publikum?
  • Blir arrangementet markedsført?
  • Hvordan er arrangementet markedsført sammenlignet med konsertene på samme sted?
  • Skiller billettprisen seg fra utesteder som er avgiftspliktige?

 

Store konsekvenser for arrangøren

Dersom DJ-virksomheten etter en helhetsvurdering faller utenfor konsertunntaket vil billettinntektene til klubbkvelden anses som avgiftspliktig, noe som kan få store konsekvenser for arrangørens økonomi. Det kan dermed lønne seg å ta en test for å sjekke om man er i mva-faresonen.

 

Denne artikkelen (skrevet av advokatfullmektig Limita Lunde) er også publisert på Hegnar.no.

 

Illustrasjon: https://pixabay.com/no/photos/disco-ball-lys-disco-nattklubb-3426765/

 

Forfatter

Limita Lunde

  • advokatfullmektig