Digital sporing kan bli viktig i smittevernet – her er avveiningene vi må gjøre

Folkehelseinstituttet utvikler i disse dager en app som skal gjøre det lettere å spore smittespredningen i Norge. Advokatfullmektig Hermon Melles kommenterer bruken av en slik app i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

IT & Media
Artikkelen er på trykk og publisert på DN.no

Det ble denne uken kjent at norske myndigheter jobber aktivt med utvikling av en app for å spore bevegelsene til norske borgere. Appen er et samarbeidsprosjekt mellom det statlige forsknings- og utviklingsselskapet Simula Research Laboratory og Folkehelseinstituttet. Målet er å spore smittede, slik at man kan begrense spredningen av viruset.

 

Bruken av slike data i kampen mot korona er ikke noe nytt.

 

I Israel overvåkes innbyggerne av etterretningstjenesten og får tekstmeldinger med ordre om å gå i hjemmekarantene, dersom det oppdages at de har vært i kontakt med smittede. Etterretningstjenesten bruker visstnok også sporingsverktøyet til å overvåke om folk overholder karantenereglene.

 

I Sør-Korea, Italia og Catalonia er det også utviklet apper som bruker lokasjonssdata i smittebekjempelsen. Disse appene varsler blant annet om hvor smittede personer har oppholdt seg, og gir informasjon om:

 

  • Hva gjorde den smittede i dagene før vedkommende ble testet?
  • Hvem møtte personen, og hvor?
  • Hvem kan vedkommende ha smittet?

 

Det er lite tvilsomt at en mobilapp som automatiserer deler av smittesporingen vil være et kraftig og virkningsfullt våpen i kampen mot virusspredning. Det antas at bruken av appen i første omgang skal være frivillig, men en slik ordning er ikke uten fallgruver.

 

Bruken av lokasjonsdata legger opp til at individer ikke er anonyme for den som foretar overvåkningen. En slik mobilapps suksess vil med andre ord bero på hvor mange som er villig til å gi avkall på sitt personvern i kampen mot smittespredning.

 

Et sannsynlig scenario er dermed at myndighetene på et tidspunkt ser seg nødt til å gjøre sporingsappen obligatorisk for hele befolkningen, for at tiltaket skal ha en reell effekt.

 

Personvernregelverket legger grenser for et slikt tiltak. Å iverksette et sporingssystem mot befolkningens vilje vil forutsette at det er et nødvendig, egnet og forholdsmessig tiltak. Tiltaket må ha som formål å ivareta og beskytte den offentlige trygghet, og må ha hjemmel i nasjonal lovgivning.

 

I tillegg må systemet gjennomføres i samsvar med krav som stilles etter retten til privatliv i Grunnloven og internasjonale konvensjoner.

 

Et obligatorisk sporingssystem kan nok kun iverksettes dersom mindre inngripende metoder viser seg å være utilstrekkelige for å beskytte befolkningen. Dersom myndighetene gjør bruk av mobilappen obligatorisk, må de ta høyde for hvordan sporingen vil påvirke befolkningen. Det vil igjen bestemme hvilke tiltak og mekanismer som må iverksettes for å styre og etterse bruken av lokasjonsdata.

Foto: Bing Hodneland advokatselskap v/Mateo Radic.

Forfatter

Hermon Melles

  • advokatfullmektig
  • i permisjon