16. august 2021
Daglig leder – selskapsorgan og ansatt
Daglig leder utgjør bindeleddet mellom styret og virksomheten. Det er en sentral posisjon med mye ansvar.
Rettigheter og forpliktelser – både her og der
Daglig leder er i en spesiell situasjon. Hen har rettigheter og forpliktelser etter aksjeloven og er således et slags selskapsorgan. Samtidig er daglig leder en arbeidstaker. Hen har derfor også rettigheter og forpliktelser etter arbeidsmiljøloven.
Tidligere var det slik at dersom selskapets aksjekapital var over 3 millioner måtte selskapet ha en daglig leder. Dersom aksjekapitalen var lavere, var en daglig leder ikke lovpålagt. Nå er det imidlertid helt fritt. Selskapet bestemmer selv om det skal ha en daglig leder.
Det er styrets jobb å ansette daglig leder, med mindre vedtektene bestemmer at dette skal gjøres av generalforsamlingen eller bedriftsforsamlingen.
Daglig leders arbeidsoppgaver
Styrets hovedoppgaver er forvaltning av selskapet og organisering av virksomheten, samt å føre tilsyn med daglig leder.
Daglig leders arbeidsoppgaver er å sørge for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og at de retningslinjer og pålegg som styret har gitt følges. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Denne lovfestede fullmakten omfatter både rettslige disposisjoner og meddelelser om faktiske forhold i innholdet av et styrevedtak. Daglig leders lovfestede fullmakt til å opptre utad har imidlertid kun betydning hvis daglig leder ikke har firmategningsrett, ettersom denne signaturretten strekker seg lengre enn nevnte fullmakt. Også en prokurafullmakt vil normalt rekke lengre enn daglig leders lovfestede fullmakt.
Uvanlig art eller stort betydning
Hvilke saker som anses som «uvanlig art eller stort betydning» er ikke definert i loven, og må vurderes ut i fra selskapets størrelse, den ordinære drift og alminnelige disposisjoner i selskapet. Dersom saken anses som uvanlig eller av stor betydning, må daglig leder innhente særskilt fullmakt fra styret. I visse tilfeller kan imidlertid daglig leder avgjøre en slik sak uten særskilt fullmakt. I slike tilfeller kreves det at styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet.
Normalt legitimert utad
Til tross for at daglig leder ikke alltid har kompetanse til å binde selskapet, er daglig leder likevel normalt legitimert utad. Dermed kan daglig leder i visse situasjoner binde selskapet – selv om nødvendig kompetanse eller fullmakt mangler. Hvorvidt selskapet faktisk blir bundet av disposisjonen i slike tilfeller avhenger av avtalemotparten. Dersom avtalemotpart forstod eller burde ha forstått at daglig leder gikk utover sin kompetanse, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende, kan selskapet bli ubundet av disposisjonen.
Redegjøre for styret
Daglig leder skal videre sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret på sin side, kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.
Daglig leders verktøy
For å kunne uføre sine oppgaver har loven gitt daglig leder nyttige og nødvendige verktøy.
Daglig leder har rett og plikt – i samråd med styrets leder – til å forberede saker som skal styrebehandles. Videre har han rett til å kreve at visse saker behandles av styret. Og daglig leder har rett og plikt til å delta på styremøter og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Disse verktøyene gir i realiteten en daglig leder betydelig påvirkningsgrad på hvordan selskapet opererer. Daglig leder har imidlertid ikke stemmerett – og dersom hun unnlater å møte anses styrets vedtak likevel gyldige.
Daglig leder som arbeidstaker
Arbeidsmiljølovens regler kommer til anvendelse også for daglig leders arbeidsforhold, men loven inneholder noen særlige unntak. Disse innebærer at daglig leder kan ha et noe svakere vern enn de fleste øvrige ansatte.
Et eksempel er arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel som regulerer arbeidstiden for arbeidstakere, herunder overtidsarbeid, søndags- og nattearbeid, ukentlig fri m.m. Kapittelet gjør unntak for ansatte med ledende og særlig uavhengige stillinger. Dette innebærer at daglig leder som regel ikke vernes av disse reglene. Hvorvidt daglig leder har en ledende eller særlig uavhengig stilling må imidlertid avgjøres konkret i hvert tilfelle.
Daglig leders stillingsvern i oppsigelsesspørsmål er som utgangspunkt likt øvrige ansattes stillingsvern. Den særlige rollen og ansvaret en daglig leder har, innebærer likevel at grunnlaget for oppsigelse kan være annerledes.
Videre inneholder arbeidsmiljøloven en begrensning i stillingsvernsreglene for virksomhetens øverste leder. Daglig leder er ikke alltid den øverste lederen, men i de tilfeller hvor daglig leder er den øverste leder gjelder ikke reglene om oppsigelse dersom det blir inngått forhåndsavtale om dette.
En slik forhåndsavtale innebærer at det ikke kreves saklig grunn for beslutningen om oppsigelse, og at øverste leder ikke kan gå til søksmål med påstand om usaklig oppsigelse i henhold til de særlige prosessreglene i arbeidsmiljøloven. For at en slik avtale skal være gyldig må øverste leder motta en etterlønn. Det stilles ikke krav til etterlønnens størrelse.
Mellom barken og veden
Daglig leder skal altså både jobbe oppover (styret), hen skal jobbe nedover (de øvrige ansatte) og hen representerer også selskapet utad (kunder, offentlige myndigheter etc). Grensene for hva en daglig leder kan gjøre er dessuten skjønnsmessige og ikke alltid like klare. Dette medfører at det ikke sjelden oppstår utfordrende spørsmål knyttet til rollen som daglig leder.
Dersom daglig leder trår feil – og selskapet eller andre lider økonomisk tap, kan det i verste fall oppstå spørsmål om erstatningsansvar. For en ansatt vil dette ansvaret normalt bæres av arbeidsgiver. Men for et selskapsorgan som daglig leder kan det bli tale om et personlig erstatningsansvar etter aksjeloven.
Denne artikkelen er publisert på Finansavisen.no.
Forfatter
