Tvist ved salg av rettigheter til utlandet – Oslo tingrett, Seoul Central District Court eller rett og slett voldgift?

Lovvalg og verneting

Når norske rettighetshavere inngår avtaler med utenlandske aktører, er det viktig at lovvalg og verneting reguleres i avtalene. Enkelt fortalt betyr det at avtalen bør inneholde en bestemmelse som sier hvilke rettsregler som gjelde når det skal avgjøres hva som er avtalt, og hvem som skal avgjøre en eventuell uenighet rundt dette. Punktet blir overraskende ofte glemt eller oversett i kampen om gode vilkår under forhandlingene. For hva skjer hvis kontrakten bryter sammen? Hvis den franske tv-kanalen som kjøpte rettighetene til en TV-produksjon går utover avtalevilkårene og misbruker rettighetene? Hva hvis royaltyutbetalingene aldri kommer eller hvis rettighetene videreselges uten rettighetshaverens godkjenning? Da blir det gjerne tvist. Men hvilket lands rett skal gjelde? Og hvor kan man gå til sak?

Norge er best, som regel

Som regel vil en norsk rettighetshaver være tjent med norsk rett og den lokale tingretten. Helt enkelt fordi en norsk rettighetshaver vil ha bedre kjennskap til norsk rett, og norsk rett sikrer den norske aktørens interesser. Det vil også være enklere å anlegge sak for den lokale tingretten enn å måtte forholde seg til for eksempel Seoul Central District Court. Inntektene fra et utenlandssalg forsvinner fort hvis man må reise til Korea og finne en lokal advokat for å få utbetalt royaltyinntektene. Det er en stor fordel om avtalen reguleres av norsk rett og at tvister om avtalen kommer opp for en norsk domstol.

Take it or leave it!

Når det er sagt, i blant har man ikke noe valg. Et lite norsk produksjonsselskap vil i møte med et stort angloamerikansk selskap kunne føle at man i realiteten må akseptere det utenlandske selskapets standardvilkår. I denne situasjonen er det viktig å huske at bestemmelsen om lovvalg og verneting er – som resten av avtalen – noe man kan forhandle om. Det er det utenlandske selskapet som ønsker å kjøpe rettigheter. Ofte vil det være mer naturlig at man velger selger/lisensgivers rettsregler og verneting enn kjøper/lisenstakers. Selv om man i noen ganger i realiteten må velge mellom å akseptere krav eller å gå glipp av en avtale, så anbefaler vi at man forhandler hardt for å få egne rettsregler og verneting. I saker hvor det står fast, kan et alternativ være å avtale alternativ tvisteløsning.

Noen fordeler med alternativ tvisteløsning

Alternativ tvisteløsning er løsning av rettstvister på en annen måte enn ved tradisjonell domstolsbehandling og dom. Alternativ tvisteløsning kan omfatte tvisteløsningsordninger utenfor domstolssystemet (utenrettslig) eller inngå som et ledd i behandlingen for domstolene.

Større kontroll

Fordi alternativ tvisteløsning er privat, gir alternative tvisteløsningsmetoder partene mulighet til å ha større kontroll over måten deres tvist løses enn de ville hatt ved en behandling i rettssystemet. I motsetning til behandling i rettssystemet kan partene selv velge dommere for sin tvist. I tillegg kan de velge hvilket lands rett som skal gjelde, og stedet og språket for avgjørelsen. Partenes større autonomi kan også føre til en raskere prosess. Dette kan føre til at partene sparer penger.

Konfidensialitet

Partene kan avtale å holde både prosessen og resultatet hemmelig. Dette gjør at partene får muligheten til å fokusere på saken og en løsning av den, i stedet for å bekymre seg for potensielle omdømmetap i forbindelse med at tvisten blir kjent for allmennheten. Dette kan være ekstra viktig hvis kommersielle ryktet og handelshemmeligheter er involvert.

Endelig – ingen anke

Voldgiftsavgjørelser kan vanligvis ikke ankes. I motsetning til i de ordinære domstoler, kan tvisten avgjøres etter en runde. Dette kan være en fordel, fordi man da kan legge tvisten bak seg.

Hjemme, borte, uavgjort

I saker som nevnt ovenfor, hvor en norsk rettighetshaver ikke blir enig med sin utenlandske avtalepart om lovvalg og verneting, så vil alternativ tvisteløsning kunne være et nøytralt kompromiss. Også med hensyn til språk og “institusjonell kultur”. Den parten som får saken behandles ved sitt lands rett, der parten er kjent med språket og prosessen, vil ha en strategisk fordel. «Hjemmebanefordelen» kan balanseres ved at det velges en nøytral voldgift.

WIPOs alternative tvisteløsning

World Intellectual Property Organization (WIPO) er et uavhengig FN-organ og globalt forum for immaterielle rettigheter. Målsetningen til WIPO er å fremme beskyttelse av immaterielle rettigheter over hele verden gjennom internasjonalt samarbeid. WIPO har 191 medlemsland. Gjennom WIPO Arbitration and Mediation Center tilbys et nøytralt, internasjonalt tvisteløsningssystem for tvister om immaterielle rettigheter med utenrettslig mekling, voldgift, forenklet voldgift og ekspert avgjørelser. WIPO Arbitration and Mediation Center er non-profitt, men tilpasset kommersielle tvister om immaterielle rettigheter.

WIPOs alternative tvisteløsningsmekanismer kan være et godt alternativ til ordinære domstoler. Man unngår at en av partene får «hjemmebane» mens den andre får en ekstra utfordring hva gjelder språk, rettstradisjon og regelverk.

Mekling

WIPO tilbyr utenrettslig mekling hvor en nøytral meklingsmann hjelper partene I å oppnå enighet, basert på partenes respektive interesser. Mekleren kan ikke tvinge frem en løsning. Løsningen er avtalebasert. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan partene ta tvisten videre til ordinære domstoler, eller voldgift eller andre alternative tvisteløsningsmekanismer om det er avtalt.

Voldgift

Partene kan avtale å la en eller flere voldgiftsdommere som de selv har valgt, avgjøre tvisten og å komme til en endelig avgjørelse, basert på partenes respektive rettigheter og plikter. Voldgiftsavgjørelsen kan håndheves under nasjonal voldgiftslovgivning. Voldgift utelukker vanligvis at tvisten i ettertid kan tas for nasjonale domstoler.

Forenklet voldgift

Parten kan også avtale en voldgiftsprosedyre utført på kortere tid og til en billigere penge. Det vil vanligvis bare være en voldgiftsdommer.

Ekspert avgjørelse

I blant ønsker partene bare løst en spesifikk, avgrenset problemstilling, for eksempel et teknisk spørsmål. WIPO utnevner en eller flere særlig kyndige eksperter som avgjør spørsmålet. Partene kan bestemme at avgjørelsen skal være bindende.

Avtalevilkår

Hvis partene etter en grundig vurdering ønsker en alternativ tvisteløsning hos WIPO, bør det inntas en bestemmelse om dette i avtalen, se http://www.wipo.int/amc/en/ hvor det ligger eksempler på avtalevilkår som kan benyttes. Det er langt enklere å bli enige om dette før avtalen inngås. Hvis man allerede har startet en krangel om avtalens innhold, vil det ofte, men ikke alltid, være for sent å avtale alternativ tvisteløsning.

 

 

 

 

 

 

 

 

Artikkelen er publisert på Hegnar.no.

 

Forfatter

Mathias
Lilleengen

partner | advokat