Ta med deg strømmetjenesten på ferie

Portabilitetsboogie

De nye reglene innebærer at nordmenn vil få tilgang til norske strømmetjenester i hele EØS-området gjennom nye regler om såkalt portabilitet og er foreslått inntatt i åndsverkloven. De springer ut av EUs nye portabilitetsforordning. Reglene gjelder såkalte «portable nettbaserte innholdstjenester».

Dette er tjenester på internett som gir deg som forbruker tilgang til innhold som musikk (iTunes, Spotify mm.), tv og film (Viaplay, TV2 Sumo og Netflix mm.), lyd- og e-bøker (Storytel mm.) og lignende tjenester, som har til felles at de er opphavsrettslig beskyttet.

Visjon om ett Europa

Bakgrunnen for den nye forordningen er en visjon i EU om et moderne og felleseuropeisk marked. Som medlem i det indre marked via EØS-avtalen, tar Norge del i denne utviklingen. På en del områder er grensene mellom de europeiske medlemslandene visket ut. EU vil på lignende vis fjerne opphavsrettslige hindringer som hindrer «flyt» av varer og tjenester over EUs landegrenser.

Desperate housewives?

Onde tunger har hevdet at grunnen til at dette spørsmålet effektivt har blitt løftet frem i Brüssel er at det har tæret hardt på humøret til EU-politikere at deres hjemmeværende ektefeller ikke fikk tilgang til sine favoritt tv-serier på morsmålet. Dette vil vi ikke kommentere nærmere utover at livet har mange prøvelser.

Opphavsrettens grenser – slik det er i dag

Opphavsretten er nasjonal for hvert enkelt land i Europa, og geografiske områder/land er delt opp som særskilte markeder. Ved salg av opphavsrettsbeskyttet materiale, er det derfor vanlig å begrense retten å spre dette innholdet geografisk. Norske versjoner av tjenester som Netflix, TV Sumo eller Storytel har ofte kun rett til å selge sine tjenester avgrenset til Norge. Tjenestetilbydere vil følgelig sperre forbrukerens tilgang når hun prøver å logge seg på med en utenlandsk IP-adresse.

Ikke det samme som fri flyt

Den nye portabilitetsløsningen innebærer en finurlig runddans rundt hindringene. Det er ikke et forslag som skal lage en felleseuropeisk opphavsrett. Forbrukerne kan ikke kreve fri avspilling uansett hvor tjenesten er kjøpt. Hun kan for eksempel ikke å abonnere på en billigere bulgarske Netflix, for deretter å kreve tilgang i Norge hvor hun bor. Med mindre det er avtalt.

Tøyelige grenser

Løsningen man har valgt er at du som forbruker «tar med deg» Norges opphavsrettslige grense på tur. Når du sitter på hotellrommet ditt i Brüssel, eller på rivieraen i Frankrike, så skal handlingene som gir deg tilgang til det opphavsrettsbeskyttede innholdet anses å finne sted i Norge.

Midlertidig opphold

Tilgangen gjelder kun for midlertidig opphold i utlandet, typisk ferie eller forretningsreiser. Men hva menes med midlertidig opphold i utlandet? Skal man fortsatt ha tilgang til det norske materialet når man er på den sjette måneden utenlands – eller skal tilgangen kuttes allerede etter tre uker? Begrepet er i forordningen definert med at abonnenten i en begrenset tidsperiode befinner seg i en annen medlemsstat enn sin bostedsstat. Et klart tidsestimat er imidlertid ikke oppstilt. En viss pekepinn på hva som skal være tillatt kan være hensiktsmessig. Man trenger ikke være kolerisk for å se for seg tvister om dette.

Tekniske utfordringer?

Tilbyderen må ha et system for å verifisere brukerens bostedsstat. Det vil de fleste moderne tjenester ha ved at brukerne må registrere seg. Det kan være mer problematisk å avgrense tilgangen innenfor rammene av forordningen. Dersom en tjenestetilbyder gir for vid tilgang, vil det kunne oppstå konflikt med den som sitter på opphavsretten til innholdet. En rettighetshaver som har solgt sine rettigheter til en norsk aktør, vil trolig mislike at markedet for rettighetssalg til Danmark undergraves på grunn av misbruk av den nye ordningen.

Hva med NRK?

Etter forordningen kan «gratistilbydere» selv velge om de vil omfattes av kravene i forordningen. NRK har nylig opplyst til NTB at de har som mål å ta del i det nye regelverket i løpet av 2019. NRK vil på sikt altså legge til rette for et innloggingssystem i samsvar med forordningens krav.

Det er antatt at rettighetshaverne ikke vil tape på de nye reglene. Her er det delte meninger. Det er også rettet kritikk mot at forslaget påfører tjenestetilbyderne ekstrakostnader med å endre pålogging m.m. for å innfri de nye kravene. Men det som er sikkert er at når forslaget blir etter hvert blir vedtatt av EU, blir det også til slutt norsk rett.

 

Denne artikkelen (skrevet av advokat Mathias Lilleengen) er også publisert på Hegnar.no.

 


 

Bing Hodnelands avdeling for IT & Media dekker alle de sentrale rettsområdene som er relevante for IT- og mediebransjen: Opphavsrett, varemerkerett, markedsrett, ytringsfrihet, personvern, medierett, ehandels- og ekomrett samt reglene om offentlige anskaffelser.

Vi har bred kompetanse – blant annet rundt spørsmål om åndsverkloven.

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Mathias Lilleengen – Stine Helén Pettersen

Forfatter

Mathias
Lilleengen

partner | advokat