Skal du ha lønn for reisetid i jobben?

Saken

En polititjenestemann med fast arbeidssted på et lensmannskontor, tilhørte også politidistriktets såkalte utrykningsenhet. På bakgrunn av dette ble han ved flere anledninger beordret til å møte opp på andre steder enn lensmannskontoret. Han og hans fagforening, krevde denne reisetiden godtgjort som arbeidstid med overtidstillegg. Staten som arbeidsgiver bestred dette, og tvisten endte i domstolene.

Saken ble behandlet i Oslo tingrett og deretter Borgarting lagmannsrett. Polititjenestemannen tapte i begge instanser (med dissens i lagmannsretten). Saken er anket til Høyesterett og er sluppet inn til behandling der. I den anledning har Høyesterett anmodet EFTA-domstolen om en fortolkning av artikkel 2 i direktiv 2003/88/EF om visse aspekt ved organisering av arbeidstida. EFTA-domstolen avsa 27. november 2017 en rådgivende uttalelse. (Saken er ennå ikke berammet i Høyesterett).

EFTA-domstolens uttalelse

EFTA-domstolens rådgivende uttalelse er basert på spørsmålene fra Høyesterett som igjen er basert på det konkrete faktum i saken. I hovedsak var spørsmålet om tiden som medgår til en reise pålagt av arbeidsgiver, til og/eller fra et annet oppmøtested enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, når reisen skjer utenfor alminnelig arbeidstid, utgjør arbeidstid etter direktivet art. 2.

Direktivets art. 2 lyder:

  1. «arbeidstid» (tyder) alle periodar då arbeidstakaren er i arbeid og står til rådevelde for arbeidsgjevaren, og utfører verksemda si eller pliktene sine i samsvar med nasjonal lovgjeving og/eller praksis»
  2. «kviletid» (tyder) alle periodar som ikkje er arbeidstid

Nasjonal lov – Arbeidsmiljøloven § 10-1 lyder:

  1. Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
  2. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver

EFTA-domstolen presiserte at det enten er snakk om arbeidstid eller fritid – ingen mellomting. De presiserte også at uttalelsen kun gjelder spørsmålet om hva som er arbeidstid og ikke om hvilken lønn eller godtgjørelse som skal anvendes for slike reiser.

For at noe skal være arbeidstid må følgende vilkår være oppfylt:

  • Arbeidstakeren må utføres sine arbeidsoppgaver eller plikter i arbeidsforholdet
  • Arbeidstakeren må stå til arbeidsgiverens disposisjon
  • Arbeidstakeren må være i arbeid eller på arbeid

EFTA-domstolen mente disse vilkårene var oppfylt for de reisene saken omfattet og at denne reisetiden dermed er å anse som arbeidstid.

EFTA-domstolen påpekte at polititjenestemannen på disse reisene var pålagt å følge arbeidsgivers instruksjoner og at arbeidsgiveren fritt kunne avbryte, legge til eller endre de oppdragene han reiste for å utføre. Reisene skjedde med politikjøretøy og polititjenestemannen bar våpen og hadde tjenestemobil. Kjøretøyene var GPS overvåket fra Operasjonssentralen og utstyrt med politiets sambandsutstyr.

EFTA-domstolen kommenterte også at det ikke var sentralt hvor belastende arbeidet var, men at det sentrale er at arbeidstakeren ikke fritt kunne beskjeftige seg med egne private ting på reisen.

Uttalelsen tar konkret bare stilling til reisetid for en arbeidstaker som normalt har fast oppmøtested, men som blir pålagt å møte opp et annet sted.

Den rådgivende uttalelsen lyder:

1. Den nødvendige tid som medgår til reise utenfor alminnelig arbeidstid for en arbeidstaker som den ankende part til og/eller fra et annet sted enn hans faste eller sedvanlige oppmøtested for å utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter på dette andre sted som angitt av arbeidsgiver, utgjør «arbeidstid» etter artikkel 2 i direktiv 2003/88/EF.

2. Det kreves ingen vurdering av intensitet av den mengde arbeid som utføres på reisen.

3. Hvor ofte slike reiser finner sted, er uvesentlig med mindre virkningen er at arbeidstakerens arbeidssted flyttes til et nytt fast eller sedvanlig oppmøtested.

Kommentar til uttalelsens betydning

I et avisoppslag i nettavisen NA24 var overskriften «EFTA-domstolen bekrefter: Reisetid er arbeidstid – uansett». Oppslaget er i stor grad basert på opplysninger fra LO Medias nettportal Frifagbevegelse. Men i dette oppslaget er overskriften noe mer nøktern «EFTA-domstolen bekrefter at reisetid er arbeidstid». NA24s overskrift er definitivt villedende. LO’s overskrift er sammen med ingressen korrekt nok. Så kan det tilføyes at NHOs overskrift er «EFTA om arbeidstid».

Enkelte har hevdet at uttalelsen er meget snever fordi den er konkret knyttet til den aktuelle saken. Det er den vel neppe i større grad enn det som fremgår av ordlyden i uttalelsen. Som det fremgår er uttalelsen ganske generell, selv om den bygger på det relevante faktum i den norske saken. Men det er likevel fullt mulig å utlede en generell oppfatning innenfor de rammene domstolen beskriver i selve uttalelsen.

Men til syvende og sist er det Høyesterett som vil si de avgjørende ord i saken. Høyesterett har stilt spørsmål om tolkning av direktivteksten. EFTA-domstolen har gitt en rådgivende uttalelse. Denne er ikke bindende for Høyesterett, men det er sjelden at slike uttalelser ikke legges til grunn.

 

Artikkelen er også publisert på Hegnar.no.

 

Forfatter

John Steffen
Gulbrandsen

partner | advokat (H)