Nye regler om skattlegging av utlendinger i Norge

Endringene

Endringene for utenlandske arbeidstakere innebærer at lønnsinntekter skattlegges uten at arbeidstakeren har rett på fradrag, altså etter en bruttometode. Skattesatsen skal være en fast sats, og for 2019 er det lagt opp til at satsen skal være 25 %.

Arbeidsgiver skal, som i dagens ordning, foreta skattetrekk i lønn og innbetale dette til skattemyndighetene. Det nye ordningen innebærer imidlertid at innbetalingen ikke bare er et forskuddstrekk, men også en fastsettelse av skatt. Skattefastsettelsen skjer fortløpende etter hvert som arbeidsgiver beregner og innbetaler skatten. For den utenlandske arbeidstakeren medfører dette at hun ikke lenger har plikt til å levere skattemelding.

Ordningen er frivillig. Arbeidstakeren kan dermed velge mellom å bli skattlagt etter de ordinære reglene eller den nye ordningen.

Dagens regler

Dersom en utenlandsk arbeidsgiver sender egne arbeidstakere til Norge på midlertidig oppdrag, oppstår en rekke plikter for arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Den ansatte må møte på et skattekontor for å identifisere seg, søke om D-nummer og søke om skattekort. Arbeidsgiveren må blant annet innberette lønn og innbetale forskuddstrekk til skatteoppkreveren på samme måte som norske arbeidsgivere.

Skattemyndighetene vil deretter produsere en skattemelding på bakgrunn av innberettet inntekt. Dersom inntekten er rapportert feil eller den ansatte har krav på fradrag som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må skattemeldingen korrigeres. Hvis den ansatte ikke er skattepliktig til Norge på grunn av skatteavtale, må skattemeldingen også endres.

Komplisert regelverk

Bakgrunnen for den nye og forenklede ordningen er ifølge departementet at skattleggingen av utenlandske arbeidstakere ofte blir feil, og er svært ressurskrevende for skattemyndighetene. Årsakene til dette er igjen at regelverket er komplisert, og at både informasjonsgrunnlaget og etterlevelsen er mangelfull. I tillegg er det vanskelig å inndrive restskatt eller utbetale tilgodebeløp til arbeidstakere som har reist tilbake til utlandet. Departementet opplyser også som en årsak at skattemyndighetenes kontrollkapasitet er begrenset og at det er svakheter i systemet.

Enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker?

De nye reglene skal avhjelpe disse utfordringene. Om utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere vil oppfatte regelverket som mindre komplisert ved at de nå får en alternativ løsning å forholde seg til, gjenstår å se. Så lenge den nye ordningen er valgfri, vil de fleste ønske å vite hva forskjellen på ordningene vil utgjøre i endelig skatt. I praksis vil nok ofte arbeidsgiver være den som må tilrettelegge for at den ansatte skal kunne ta et veloverveid valg.

I tillegg til at mange utenlandske arbeidstakere sannsynligvis vil ønske å sammenligne de to løsningene før valget tas, er ikke den nye ordningen helt ukomplisert i seg selv.

En utfordring er at ikke alle utlendinger som arbeider i Norge kan benytte seg av ordningen. Dersom arbeidstakeren oppholder seg i Norge mer enn 183 dager i løpet av en 12-måneders periode, eller mer enn 270 dager i løpet av en 36-måneders periode, vil hun bli skattemessig bosatt etter norsk intern rett. I slike tilfeller gjelder ikke den nye ordningen. Blir arbeidstakeren skattemessig bosatt i løpet av inntektsåret, kan hun fortsette i den nye ordningen, med mindre hun har kapitalinntekter over et minstebeløp. Dette skal reguleres nærmere i forskrift.

Den utenlandske arbeidstakeren kan heller ikke benytte den nye ordningen hvis den årlige arbeidsinntekten overstiger et visst nivå (trinn 3 for trinnskatten, altså kr 598 050 i 2018) eller hvis hun har visse typer inntekter i tillegg til arbeidsinntekten.

Hvis forholdet reguleres av skatteavtale må også konsekvensene av dette vurderes nærmere. Det er foreløpig ikke gitt særregler i den nye ordningen som regulerer forholdet til skatteavtale. Dersom Norge ikke har beskatningsretten i behold etter skatteavtalen, er det usikkert hvorvidt det er mest praktisk å velge den nye eller gamle ordningen.

Riktignok slipper arbeidstakeren å ta stilling til fradragsrett og innlevering av skattemeldingen. Det må likevel tas en vurdering av om man kan velge den nye ordningen og om man bør velge den. Er man innenfor ordningen må det også fortløpende følges opp hvorvidt man ikke skulle vært utenfor. Og fortsatt må arbeidstakeren møte på ID-kontroll og søke om skattekort, og arbeidsgiver er fortsatt ansvarlig for å rapportere lønn, beregne og innbetale skattetrekk.

Bedre informasjonsgrunnlag og etterlevelse?

Et annet spørsmål er hvordan de nye reglene vil lette skattemyndighetenes utfordring med informasjonsgrunnlag for de utenlandske skattebetalerne. Ifølge departementet er en av utfordringene med dagens løsning å vurdere om fradrag som er oppført i skattemeldingen er riktig. I de tilfellene den nye ordningen blir valgt, vil skattemyndighetene slippe denne utfordringen. Likevel vil de som ønsker det, fortsatt kunne kreve fradrag man ikke har rett på ved å velge den ordinære ordningen.

En annen utfordring ifølge departementet er at det er vanskelig å vite om arbeidstakeren er skattemessig bosatt i Norge eller ikke, og at dette skyldes at oppholdet i Norge ikke blir registrert. Etter dagens regler skal imidlertid antall oppholdsdager i Norge rapporteres inn til skattemyndighetene. Og det skal være mulig på bakgrunn av disse tallene å se hvorvidt arbeidstakeren er skattemessig bosatt, og dermed hvor stor del av minstefradraget, personfradraget og innslagspunkt for trinnskatten skal avkortes.

Den nye ordningen er også avhengig av at oppholdsdager rapporteres, slik at man kan se om vilkår for skattemessig bosted er oppfylt. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan den nye ordningen i seg selv skal medvirke til at skattemyndighetene får bedre informasjon om antall oppholdsdager i Norge.

Uansett hvilken ordning den utenlandske arbeidstakeren/arbeidsgiveren velger er skattemyndighetene fortsatt prisgitt at de faktisk velger. Om, og i så fall hvordan, den nye ordningen gjør at flere utenlandske arbeidstakere overholder sine rapporterings- og skattebetalingsforpliktelser i Norge gjenstår å se.

Denne artikkelen er også publisert på Hegnar.no.


 

Bing Hodnelands avdeling for Selskapsrett og transaksjoner  gir råd og praktisk bistand til gjennomføring innenfor alle områder av selskapsretten: Valg av selskapsform og transaksjonsmodell, aksjetransaksjoner, virksomhetsoverdragelser, due diligence, aksjonæravtaler, aksjonærkonflikter, kapitalendringer, samt fusjoner/fisjoner og omdanning av virksomhet. Bing Hodneland bistår også ved transaksjoner på tvers av landegrenser.

Vi har bred kompetanse og kan blant annet bistå ved saker som gjelder inntekt og skatt.

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Frode Heggdal Larsen – Rune Andersen – Camilla Fiskevoll

Forfattere

Rune
Andersen

partner | advokat

Hanne
Reese Holm

advokat