Hvem eier sporten?

Inn kjøkkenveien

Forslagene om brukergenererte nett-tjenester må ta større ansvar for innhold og avisenes nye rettigheter kom i kjølvannet av politisk diskusjon, og begge forslag er grundig behandlet i forarbeidene (fortalen) til direktivforslaget.  Mer overraskende var forslaget om at sportsarrangører skal gis rettslig beskyttelse for sine arrangementer. Forslaget var ikke gjenstand for mye diskusjon i forkant, og det er verken forklart eller begrunnet. Enkelte hevder det kom inn ved en feil.

Sportsarrangører kan nekte andre

Det som foreslås er en regel som innebærer at sportsarrangører kan nekte andre reproduksjon og offentlig tilgjengeliggjøring av innhold fra arrangementene. Dette betyr at de kan selge retten til formidling videre til innholdsleverandører, som f eks tv-selskaper, slik de allerede gjør i dag.

Dansk fotball på radio

Diskusjoner og tvister om arrangørers rettigheter har versert både i media og i domstolene. Vi kjenner til rettssaker om radioreportasjer fra 1930 tallet i Australia og fra i Danmark i 1982. Dansk høyesterett kom til at arrangøren hadde rett til å nekte andre enn de som var gitt tillatelse radiooverføring fra danske fotballkamper ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger eller ulovfestede konkurranserettslige prinsipper.

Senderettigheter i Norge

Det pågikk en aktiv debatt i Norge i på 1970/80 tallet. Dette førte bl a til en juridisk utredning om de rettslige spørsmålene i 1982 (Complex: Teresa (26) 3/83). Konklusjonen ble at arrangørene hadde et behov for vern, men at de ikke uten videre hadde et slikt konkret vern ut fra de rettslige innfallsvinkler som var aktuelle.

Praksis har utviklet seg i retning av et «akseptert» vern for arrangører. Senere debatt har ofte dreiet seg om adgangen til nyhetsrett i form av resultatoppdatering og kortere gjengivelser. Prof. dr. juris Tore Lunde publiserte en artikkel i 2001 der han ut fra utviklingen i praksis siden 80 tallet, hevdet at det trolig allerede da hadde etablert seg en slik rett for idrettsarrangører. Dette først og fremst basert på sedvanerett og konkurranserettslige hensyn. Han omtalte dette som et etablert vern for senderettigheter.

Eierskap til idrettsarrangementer

Norges Idrettsforbund utarbeidet i april 2014 en rapport om idrettsarrangementer (Kloster Aasen, Kiær, Kristensen, Johnsen) som drøfter disse spørsmålene. Rapporten omhandler eiendomsrett til idretts- arrangementer, der idrettens eierskap utfordres av eksterne kommersielle aktører. Det blir pekt på at arrangøren av idrettsarrangementer har normalt eiendomsretten til arrangementet, med tilhørende rettigheter som medierettigheter, billettinntekter og reklamesalg. Samtidig vil ikke et idrettsarrangement som sådan ha opphavsrettslig vern slik man har innenfor litteratur og kunst, men deler av arrangementet kan likevel få vern, som eksempelvis arrangørens logo og navn, eller rettslig vern mot etterligning etter markedsføringsloven.

Slå inn åpne dører eller kjærkommen klargjøring?

Vernet som foreslås lovfestet av EU parlamentet er altså for de fleste praktiske formål allerede etablert. Men ny teknologi kan føre til nye tvister og debatt, så lenge det ikke fremgår klart at arrangøren har en klar rett. Derfor vil en klargjøring av dette i form av implementering i norsk rett av EUs forslag hilses velkommen. Hvis det ikke vedtas, vil neppe dette heller føre til store endringer i praksis.

Uansett ikke selfie-nekt

I diskusjonen rundt forslaget har motstanderne av regulering trukket fram frykten for at at sportsarrangører vil benytte en lovfesting av slike rettigheter til å nekte noen å ta selfies, eller korte videoinnslag fra arrangementer. Uansett om forslaget vedtas, eller i hvilken form det får, er det liten grunn til å tro at det vil skje. Slike «innslag» truer normalt ikke de kommersielle interessene til arrangørene eller de som har kjøpt retten til overføringen av det. Det er derfor ikke grunn til å tro at arrangørene vil ønske å nedlegge selfie-forbud el. Eller på annen måte skape problem for fankulturen på ulike sportsarrangement.

***

Denne artikkelen (skrevet av advokat John Steffen Gulbrandsen og advokat Mathias Lilleengen) er også publisert på Hegnar.no.

 


 

Bing Hodnelands avdeling for IT & Media dekker alle de sentrale rettsområdene som er relevante for IT- og mediebransjen: Opphavsrett, varemerkerett, markedsrett, ytringsfrihet, personvern, medierett, ehandels- og ekomrett samt reglene om offentlige anskaffelser.

Vi har bred kompetanse – blant annet rundt spørsmål om opphavsrettigheter.

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Mathias Lilleengen – Jon Wessel-Aas – Stine Helén Pettersen

Forfattere

John Steffen
Gulbrandsen

partner | advokat (H)

Mathias
Lilleengen

partner | advokat