En slektsforsker eier ikke slekten

“Slekts­fors­ker anmel­der NRKs Tore Strømøy” kan vi i dag lese på nrk.no. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn fra dette opp­sla­get, så jeg er pris­gitt at dette er noen­lunde kor­rekt gjen­gitt. Tore Strømøy skal ha fun­net coun­try­stjer­nen Lynn Ander­sons norske røt­ter i Dran­ge­dal i Tele­mark. Slik er hoved­tema beskrevet:

“Disse slekt­nin­gene hadde NRKs Tore på sporet-redaksjon, ifølge Odd­var Lang­myr [slekts­fors­ke­ren], fun­net fram til ved hjelp av Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal, uten at han hadde gitt til­la­telse til det.

Lang­myr eier ret­tig­he­tene til Slekt­re­gis­te­ret. Han har brukt 15 år og 1,8 mil­lio­ner kro­ner på å gi ut det fem bind store bok­ver­ket. I 2004 fikk han Dran­ge­dal kom­mu­nes kul­tur­pris for arbei­det med bøkene. Han fin­ner seg ikke i at NRK bru­ker hans arbeid uten å spørre om lov og uten å betale for det.

– Jeg anmel­der Tore Strømøy og Finn Karl­sen for brudd på Ånds­verk­lo­ven. De har tatt for seg av slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal på en måte som ikke har vært i min ånd fordi jeg har aldri gitt dem til­la­telse. Det fin­nes kjøre­reg­ler i sam­fun­net, Ånds­verk­lo­ven, hvis den lever frem­de­les så bør den gjelde, sier han til NRK.no.”

Slekts­fors­ker Odd­var Lang­myr burde nok lagt slekts­forsk­nin­gen til side og brukt litt mer tid på å sette seg inn i opp­havs­rett før han gikk så høyt ut.

Ingen fors­kere har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­bare opp­fin­nel­ser uten­for. Fakta er fri. At Lang­myr i følge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på dette arbei­det er helt uten betyd­ning. Lang­myr har sik­kert brukt mange kil­der som grunn­lag for sitt arbeid uten å spørre noen om lov og uten å betale for bru­ken. På samme måte kan andre, også Tore Strømøy og NRK, bruke Lang­myrs arbei­der som kilde i sitt arbeid.

Opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold. Om noen skri­ver en slekts­krø­nike, så kan ikke andre kopiere for­tel­lin­gen. Men fakta­inn­hol­det kan enhver fritt bruke som man vil. At det ikke er i for­fat­te­rens “ånd” er uten betydning.

Den som har sam­let, sys­te­ma­ti­sert og pre­sen­tert store meng­der data kan få et visst vern for sam­lin­gen som data­base. Jeg har ikke sett på Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal. Jeg vet ikke hvor­dan det kon­kret er utfor­met eller hva det inn­e­hol­der. Men vi må kunne legge til grunn at ingen kan gjengi hele dette regis­te­ret. Men enkelt­opp­lys­nin­ger i regist­ret kan alle gjengi fritt. Det kan være en vans­ke­lig vur­de­ring hvor stor del man kan gjengi før det tip­per over gren­sen til å ta en vesent­lig del av regis­te­ret, men det går jeg ikke nær­mere inn på.

Ene­ret­ten til den som har laget basen gjel­der bare gjen­gi­velse av basen som sådann eller vesnt­lige deler av denne. Alle kan fritt bruke data fra en base som grunn­lag for eget arbeid, f.eks. til å lage TV-program.

Lens­mann i Dran­ge­dal, Terje Gaute­fall, sier til NRK at det vil vise seg om dette er en sak for videre politi­et­ter­forsk­ning. Lens­man­nen kan trygt prio­ri­tere andre opp­ga­ver. Tore Strømøy kan uten å spørre noen om lov bruke såvel Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal og andre slekts­forsk­nings­ar­bei­der uten å spørre noen om lov, og uten å betale for bruken.

Forfatter

Olav
Torvund

dr. juris