Ekstra inntekter i fjor? Dette risikerer du ved feil i skattemeldingen

Økt bruk av teknologi

2017 var året da mange virkelig så muligheten til ekstra inntekter gjennom kortidsutleie av bolig og utleie av egen bil, båt eller gjenstander som kanskje ellers bare lå og støvet ned i boden. Utviklingen er i stor grad drevet av stadig bedre apper som på en enkel måte lar personer som vil tjene penger på utleie, guidede turer, lufting av hunder, matlevering, rydding og vasking, raskt kunne komme i kontakt med andre personer som var villige til å betale for slike tjenester. Delingsøkonomi og andre mer eller mindre nye former for inntekt og formue gjør at mange, kanskje for første gang, må gjøre endringer i skattemeldingen for 2017.

Usikkerhet rundt skatt

Mange er nok usikre på hvilke inntekter som skal føres i skattemeldingen, og hvilke fradrag man kan kreve. Utgangspunktet er at alle inntekter er skattepliktige, uansett hvor de kommer fra. Dette betyr at man i prinsippet skal betale skatt av alle inntekter fra egen arbeidsinnsats og fra gjenstander, uansett om gjenstanden er eiendom, bil, båt, aksjer, penger eller kryptovaluta. Det spiller ingen rolle om det brukes en app, nettside eller mer tradisjonelle metoder for å opprette kontakt mellom den som tilbyr tjenesten og den som betaler.

Noen inntekter er skattefrie, men dette er spesifikke unntak som gjelder dersom visse vilkår er oppfylt. Det gjelder blant annet enkelte typer arbeidsinntekt, inntekter fra langtidsutleie av bolig man eier og bor i selv, og inntekter fra salg av innbo og ting man har brukt selv. Selger du en sofa på Finn.no vil inntekten ikke være skattepliktig, og selger du den for en lavere pris enn du kjøpte den for, (som vel alltid vil være regelen), får du heller ikke fradrag for tapet.

Rapportering fra andre

De fleste formuesgoder og inntekter blir rapportert inn til Skatteetaten av andre, og er innført i den forhåndsfylte skattemeldingen. Både arbeidsgivere, NAV og banker er eksempler på tredjeparter som har rapporteringsplikt. Disse innrapporterte opplysningene må man bare gjøre noe med hvis de er feil rapportert, eller feil behandlet av Skatteetaten. Endringen skjer da ved at du retter beløpene i skattemeldingen, og eventuelt gir en forklaring på hvorfor den forhåndsutfylte opplysningen var feil.

Skattepliktig inntekt ved kjøp og salg av varer og tjenester mellom privatpersoner, vil ikke bli innrapportert til Skatteetaten, og skattepliktige inntekter ved slik aktivitet vil ikke være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Utgifter forbundet med inntektene kommer heller ikke til fradrag med mindre man krever det i skattemeldingen.

Dersom du har skattepliktig inntekt som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du oppgi disse inntektene i skattemeldingen. Men hva kan skje om du ikke oppgir inntektene?

Alvorlige konsekvenser

Den som unnlater å gi informasjon eller gir feil informasjon om inntekter og formue i skattemeldingen, risikerer at Skatteetaten oppretter en kontrollsak og fastsetter skattepliktig inntekt og formue ut fra hva Skatteetaten mener er riktig. Skatteetaten kan i ilegge tilleggsskatt, og de groveste tilfellene av skatteunndragelse kan også politianmeldes.

Kontrollsak

Hvem sin skattemelding Skatteetaten velger å gjøre nærmere undersøkelser av, velges ut maskinelt, f.eks. etter bestemte risikokriterier, eller manuelt, f.eks. etter tips.

En kontrollsak innebærer vanligvis at Skatteetaten foretar undersøkelser og innhenter informasjon fra tredjeparter, f.eks. andre personer, banker etc.

Skatteetaten kan som utgangspunkt pålegge alle å gi informasjon som kan ha betydning for noens skatteplikt. Taushetsplikten hos enkelte profesjoner og institusjoner kan imidlertid sette grenser for hvilken informasjon som kan kreves utlevert. I en kontrollsak vil Skatteetaten også kontakte den som blir kontrollert og be om informasjon og ev. dokumentasjon om formue og inntekt.

Endring av skatten

Etter at Skatteetaten har gjennomgått informasjonen som er samlet inn, vil Skatteetaten fatte en beslutning om hvorvidt det er inntekter og formue som skulle vært beskattes og hvor mye dette i så fall er. Skatteetaten kan dermed endre tidligere skattefastsettelser. I tillegg vil Skatteetaten bestemme hvordan inntekten skal beskattes, f.eks. om den skal beskattes som kapitalinntekt eller næringsinntekt.

Tilleggsskatt

I tillegg til betaling av skatt av inntekt og formue, kan den som ikke har gitt de opplysningene man skulle i skattemeldingen også bli ilagt tilleggsskatt Tilleggsskatten kan enten fastsettes til 20 % (ordinær tilleggsskatt), 40 % eller 60 % (skjerpet tilleggsskatt) av den skatten som skulle ha vært betalt.

Klage eller rettssak

Den som mener at beslutningen fra Skatteetaten er feil, enten det gjelder fastleggelse av inntekt og formue, beskatningsmåten eller tilleggsskatten, har imidlertid en sjanse til å få rettet opp en feil beslutning. Vedtak fra Skatteetaten kan påklages til Skatteklagenemnda og/eller bringes inn for domstolene.

Skatteetaten har opptil ti års endringsfrist

Skatteetaten kan som hovedregel kontrollere og eventuelt endre skatten fem år tilbake i tid. Fristen er ti år ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt (40 eller 60 %) eller anmeldelse for såkalt grovt skattesvik. Den samme gjelder for ileggelse av tilleggsskatt. For 2017 kan altså Skatteetaten fram til 31.12.2027 sette i gang kontroll, endre skatten og eventuelt ilegge tilleggsskatt.

Du kan endre tidligere skattefastsettelser

Den som har hatt inntekter og/eller formue som ikke er oppgitt i skattemeldingen for 2016 eller tidligere år, kan kontakte Skatteetaten og gi opplysninger om dette. Den som selv sier ifra til Skatteetaten om inntekt og formue som skulle vært beskattet, skal ikke betale tilleggsskatt, såfremt visse vilkår er oppfylt. Selve skatten på tidligere inntekt og formue må likevel betales. Man slipper ikke unna tilleggsskatten hvis årsaken til at man sier ifra, er at Skatteetaten har satt i gang, eller vil sette i gang kontrolltiltak, eller at Skatteetaten har fått opplysninger fra andre.

For 2016 kan alle enkelt gå inn på altinn.no og levere en endringsmelding hvis man har oppdaget at man har gitt feil eller manglende opplysninger i skattemeldingen. Framover vil man selv kunne gjøre endringer i egen skattefastsettelse 3 år tilbake i tid. Fristen beregnes fra leveringsfristen for skattemeldingen. Man kan altså selv endre skattemeldingen for 2017 fram til våren 2021. Muligheten til å endre skatten på denne måten gjelder ikke hvis det er skattemyndighetene som har fastsatt skatten, eller det er varslet om en kontroll av skatten.

Forfatter

Hanne
Reese Holm

advokat


Vår faggruppe for skatt og avgift består av dyktige advokater med bred og allsidig bakgrunn fra privat og offentlig virksomhet. Vi har i en årrekke bistått klienter med optimalisering av skatte- og avgiftsbelastningen, både i forbindelse med transaksjoner og gjennom generell rådgivning. I tillegg bistår vi ved tvister med skatte- og avgiftsmyndighetene på alle nivåer, både kontrollsaker, klagesaker og saker for domstolene. Våre advokater er også ettertraktede forelesere, kursholdere og forfattere av fagartikler.

Vi dekker alle sentrale områder innen nasjonal og internasjonal skatte- og avgiftsrett, og vi bistår klienter innen alle bransjer. Vi samarbeider også tett med Bing Hodnelands bransjeavdelinger for IT & Media, og har særlig kompetanse innenfor dette området.

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Frode Heggdal Larsen – Rune Andersen – Camilla Fiskevoll