Bedre skatteordning for gründere

En mulighet til å eie en del av selskapet

At en ansatt har aksjeopsjoner hos sin arbeidsgiver betyr, forenklet sagt, at den ansatte har en fremtidig rett til å kjøpe aksjer i selskapet han eller hun jobber i. En slik mulighet (opsjon) er en måte å lønne den ansatte på som også gir den ansatte mulighet til å bli medeier i selskapet.

Innholdet i slike avtaler, eller «opsjonsprogram» som de gjerne også kalles, kan variere. Ofte er det et vilkår at den ansatte jobber i selskapet i perioden fra avtalen inngås (opsjonen tildeles) og frem til den ansatte kan benytte seg av muligheten til å kjøpe aksjer (innløser opsjonen). Prisen den ansatte skal betale for aksjene (innløsningskursen) vil være lavere enn markedsverdi, men kan fastsettes på forskjellige måter. Ofte er det også restriksjoner på videresalg av aksjene.

Opsjonsavtaler er gunstig for gründere

Fordelene med slike opsjonsavtaler er flere. Nyoppstartede gründerselskap, som foreløpig ikke har store økonomiske muskler, kan tiltrekke seg gode hoder ved å tilby potensielt svært gode lønnsordninger som selskapet ikke trenger å betale ut i dag. Opsjoner for ansatte kan også bidra til mer motiverte ansatte, med en sterkere interesse i bedriftens resultater og verdiutviklingen av aksjekursen.

For den ansatte gir en opsjonsavtale ofte en mulighet til en høyere betaling for arbeidet man legger ned enn hva vanlig lønn, ev. med et ordinært bonusprogram, vil gi. En annen fordel er at en opsjon gjør at den ansatte ikke trenger å betale for aksjene før på kjøpetidspunktet. Den ansatte har tid til å vurdere om han eller hun ønsker å eie aksjer i selskapet og har tid til å skaffe penger hvis han eller hun ønsker å kjøpe.

Selv om en opsjonsavtale kan være gunstig for den ansatte, kan også den fremtidige verdien av aksjer i gründerselskaper ofte være svært usikker på kjøpetidspunktet. Denne usikkerheten vil ofte være større for små, nyetablerte selskap enn for større og mer etablerte selskap.

Skatt på opsjoner

I dag skattlegges den ansatte for opsjoner på tidspunktet vedkommende benytter seg av muligheten til å kjøpe aksjer (innløsningstidspunktet). Den skattepliktige fordelen er differansen mellom markedsverdien av aksjen og kjøpesummen (underprisen) betalt for aksjene.

Differansen kalles «opsjonsfordel» og beskattes som lønn, dvs. med trinnskatt og trygdeavgift i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. En utfordring for den ansatte er at han eller hun må dekke en skatteregning på aksjeopsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den i det hele tatt kommer. I tillegg kommer at lønnsnivået i gründerselskap ofte er lavere enn i større, mer etablerte selskap, og den ansatte vil derfor ofte ha lite kapital oppspart. For den ansatte kan det være nødvendig å låne penger for å betale både for aksjene og for skatten av fordelen.

Gründerselskapet på sin side må etter dagens ordning beregne arbeidsgiveravgift av opsjonsfordelen som er lønnsbeskattet hos den ansatte, og betale denne på innløsningstidspunktet.

Hvis den ansatte mottar utbytte på aksjene, beskattes dette som alminnelig inntekt, og ikke som lønn. Hvis den ansatte selger aksjene, vil en eventuell gevinst også beskattes som alminnelig inntekt. Hvis den ansatte selger aksjene med tap, dvs. at aksjenes salgspris er lavere enn aksjenes markedsverdi var på kjøpetidspunktet, vil den ansatte få fradrag for tapet. Fradraget gjøres imidlertid kun i alminnelig inntekt.

Noe av problemet med dagens skatteordning av opsjoner i ansatteforhold er derfor for det første at opsjonene lønnsbeskattes når den ansatte kjøper aksjene og gjerne ikke har midler til å dekke skatten. For det andre vil et eventuelt fradrag i alminnelig inntekt for tap ved salg av aksjene ikke kompensere fullt ut for lønnsbeskatningen betalt ved kjøpetidspunktet. Dette gjør opsjonsprogram lite attraktivt for de ansatte og dermed lite effektivt for gründerselskapene.

Regjeringens nye skatteordning

I mai i år varslet regjeringen en ny skatteordning for aksjeopsjoner til ansatte i gründerselskaper. Fra og med 2018 vil beskatningen av opsjoner ikke lenger skje på det tidspunkt den ansatte benytter seg av muligheten til å kjøpe aksjene, men utsettes til tidspunktet for salg av aksjene. Det samme skal gjelde for arbeidsgiveravgiften som selskapet skal betale. Både den ansatte og selskapet vil dermed få utsatt sin skatteplikt til det faktisk foreligger penger til å betale skatt med. Ordningen innebærer fortsatt en kombinasjon av lønns- og kapitalbeskatning av opsjonene, men den nye ordningen innebærer også at ikke hele opsjonsfordelen skal lønnsbeskattes hvis det foreligger tap ved salget av aksjene.

Da den nye skatteordningen ble presentert i regjeringens forslag til statsbudsjettet i høst, ble ordningen imidlertid sterkt kritisert. Mange mente at den nye ordningen ikke ville være særlig aktuell for de fleste gründere. Det ble vist til at vilkårene knyttet til ordningen var for strenge og at skattefordelen uansett ikke kunne utgjøre mer enn kr 30 000 i løpet av ansettelsesforholdet.

I regjeringens forslag er det blant annet krav om at den ansattes eierandel i selskapet maksimalt kan være 5 %. Den ansatte må også arbeide for selskapet i minst 3 år, og gjennomsnittlig minst 25 timer i uken, fra tildelings- til innløsingstidspunktet. Ordningen gjelder kun for ansatte som ansettes 1. januar 2018 eller senere. Videre kan ikke selskapet være eldre enn 6 år, ha flere enn 10 ansatte og ikke ha større årlige driftsinntekter og balansesum enn kr 16 millioner. Selv om alle vilkårene er oppfylt vil den ansatte likevel skattlegges for opsjonene etter fem år fra kjøpetidspunktet.

Opsjonsfordelen kan nå utgjøre kr 500 000

Under budsjettforliket i november i år kom Høyre, Frp, Venstre og Krf til enighet om at størrelsen på opsjonsfordelen, som kunne mottas med utsatt beskatning, skulle økes fra kr 30 000 til kr 500 000. Denne økningen gjør at ordningen kan bli mer attraktiv for gründerselskaper og deres ansatte.

I Stortingets innstilling er det ikke sagt noe om de øvrige vilkårene som regjeringen foreslo skal bestå. Størrelsen på opsjonsfordelen er lovregulert og må følgelig behandles av Stortinget. Resten av begrensningene og øvrige vilkår skal, som regjeringen har foreslått, reguleres i forskrift og trenger derfor ikke Stortingets godkjennelse.

Flere av vilkårene i regjeringens opprinnelige forslag, blant annet selskapets alder, omsetning og antall ansatte, kan utelukke selskaper som er i målgruppen. Gründerselskapene kan bare håpe på at regjeringen har lyttet til signalene fra både bransjeforeninger, skatterådgivere og ikke minst gründerne selv, og bruker muligheten til å myke opp de foreslåtte vilkårene i forskriften. Hvis regjeringen ønsker at det skal bli lettere for gründerselskap å rekruttere og holde på dyktige ansatte, samt å gjennomføre prosjekter som er forventet å være lønnsomme, bør den gjøre det. Det vil være et tiltak som reelt sett kan bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser.

 

Artikkelen er også publisert på Hegnar.no.

 

Forfatter

Hanne
Reese Holm

advokat