Kan du felle naboens trær?

Trær – til glede og besvær

Det er sommer – og til tross for en lang tørkeperiode står de fleste trær landet rundt grønne og flotte. Enten man holder til i byene eller utover i landet så er hovedlinjene gjerne de samme: trær er flott – men de bør ikke skygge for solen når vi nå endelig har tid til å nyte den.

Andres trær

Vi har tidligere tatt opp problemstillingen om hva man kan gjøre hvis naboens trær har vokst «til himmels», og kollega Marius A. Rød skrev tilbake i 2012 om «Trær til besvær» (https://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2012/07/Traer-til-besvaer-tid-for-hekk).

Prinsippene fra naboloven som vi beskrev den gang gjelder fremdeles – har trær hos naboen vokst seg høyere enn 3 ganger avstanden til «hus, hage, tun eller dyrka jord» hos deg, da kan treet kreves felt – eller kappet til maksimalhøyden. Hekk på inntil 2 meter er uansett lov, men det lar vi ligge denne gang.

Egne trær

Hvis du selv eier det treet som du ønsker å felle burde saken være enkel. Det samme ville være tilfellet om man var enig med naboen om at det var på tide å felle et tre hos deg, enten naboen hadde krav på det etter naboloven eller ei.

Lover og regler utgjør et stadig mer finmasket nett – og hensyn til vern av trær griper inn i den råderett man i utgangspunktet har over de trærne man selv eier. Eiketrær av en viss størrelse har nytt særlig vern gjennom lovverket i lang tid, men de senere år har vernet av trær bredt om seg.

Tilbake i 2016 tok kollega Julia Onsager Steen opp spørsmålet «Søknadspliktig å hugge eget tre?» (https://www.hegnar.no/Nyheter/Eiendom/2016/05/Soeknadspliktig-aa-hugge-eget-tre) – og bor man på en tomt omfattet av reguleringsplanen «Småhusplanen» i Oslo er svaret på det spørsmålet «ja».

Kan kommunen bestemme over ditt tre?

Et eksempel fra virkeligheten ble omtalt av NRK (https://www.nrk.no/ostlandssendingen/nektes-a-felle-tre-i-sin-egen-hage-1.14006891) i april i år. Eier og naboene ønsket å felle et 25 meter høyt grantre som skygget for solen, men Oslo kommune sa nei med henvisning til Småhusplanen.

Her måtte både eiers eiendomsrett og naboenes rettigheter etter naboloven ifølge kommunen vike for Småhusplanens regler om felling av trær.

Etter det vi er kjent har slike reguleringsbestemmelser ikke blitt prøvet for retten, og vi mener det er grunn til stille spørsmål ved om en slik reguleringsbestemmelse står seg holdt opp mot den frie råderett man som eier i utgangspunktet har over egen eiendom – og egne trær.

Er trefelling en menneskerett?

Eiendomsretten innebærer retten til å eie og ha eksklusiv rådighet over eiendom. Dette innebærer at enhver som eier en eiendom har rett til å utnytte denne slik han vil, samtidig som han eller hun kan nekte andres utnyttelse av eiendommen.

Prinsippet om grunnleggende eiendomsrett kommer til uttrykk både i Grunnloven og i den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig forpliktet av.

Reguleringsplaner fastsatt etter plan- og bygningslovens kapittel 12 har – rent formelt – en lavere posisjon i hierarkiet av juridisk regelverk enn Grunnloven og EMK, og selv om det etter plan- og bygningsloven er anledning til å tilgodese formål som «områdenes estetiske, funksjonelle, kulturminnefaglige og miljømessige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap, vegetasjon og biologisk mangfold» er det ikke noen automatikk i at slike formål kan gis forrang i møte med det grunnleggende vernet av den private eiendomsrett.

Treet er felt – hva nå?

Dersom naboen har felt ditt tre uten din tillatelse – eller du har felt ditt eget i strid med en reguleringsbestemmelse eller annen vernebestemmelse – så er advarselen følgende: dette kan bli dyrt.

Overivrige naboer som har svingt øks eller sag har av domstolen blitt pålagt å fremskaffe voksne trær – eller erstatte et beløp tilsvarende kostnaden for slike – og det er normalt svært kostbart.

Tilsvarende har plan- og bygningsmyndighetene anledning til å ilegge overtredelsesgebyr, og Plan- og bygningsetaten i Oslo opplyser at dette kan beløpet seg til mellom 0 og 200.000 kr ved felling av trær i strid med slik bestemmelse. Fastsettelsen av slikt gebyr – eller erstatning til naboen – vil bero på mengden trær som er felt, størrelsen, reguleringsplanen som gjelder, hvilken type trær det er snakk om og om treet var særlig vernet osv.

Tillatelse?

Ønsker du å felle et tre må grunneier først gi sin tillatelse – og med den på plass må det avklares om det også er nødvendig med tillatelse fra det offentlige. Oslo kommune har fastsatt et eget gebyr for trefellingssaker, og en slik søknad koster 5.775 kr, uavhengig av hvor mange trær du ønsker å felle.

Hvorvidt en slik søknad vil bli innvilget eller ei vil på samme måte som øvrige søknader om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser avhenge av at fordelene ved å gi dispensasjon vurderes som klart større enn ulempene ved å la treet stå.

Vår erfaring er at Oslo kommune har praktisert denne delen av Småhusplanen strengt, og det er gitt avslag til søknader begrunnet med for eksempel plassbehov, økonomiske fordeler ved å redusere arbeidsmengden med vedlikehold og med allergiplager.

Trær som er friske og har lang restlevetid får man tilsynelatende sjelden tillatelse til å felle, men felling av syke og døde trær som kan antas å utgjøre en fare for skade ved nedfall kan oftere innvilges – særlig dersom man legger opp til ny beplantning til erstatning for det som felles.

Beskjæring kan være veien å gå

Et avsluttende råd hvis artikkelen leses i skyggen: forsøk beskjæring som et alternativ til felling. Det kan gi deg sol på terrassen eller balkongen – samtidig som nabolagets grønne preg beholdes.

 

Denne artikkelen er også publisert på Hegnar.no.


 

Bing Hodnelands avdeling for Fast Eiendom & Entreprise yter juridisk bistand om alle aspekter ved eierskap, drift og utvikling av fast eiendom samt til entreprenører, byggherrer og konsulenter i alle faser av entrepriseprosjekter. Vår bistand er tuftet på faglig styrke, bransjekunnskap og kommersiell forståelse.

Vi har kompetanse på juridiske spørsmål som gjelder trefelling.

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Knut Hodneland – Marius A. Rød – Jarle Edler

Forfatter

Knut
Hodneland

partner | advokat