40 centimeter snø kan være nok til at taket og forsikringen ryker

Hva skal taket egentlig tåle?

Enten man er hytteeier, bygningsingeniør, advokat eller utbygger så er spørsmålet man gjerne får når snøfall etter snøfall legger seg på takene til hytter, hus og blokker det samme: Må jeg opp for å måke?

Noe mer presist kan man spørre seg: Hva skal taket egentlig tåle?

Dagens regelverk

Rettslig sett krever gjeldende byggeteknisk forskrift at bygg skal ha «tilfredstillende sikkerhet» mot å bryte sammen. Hva som anses tilfredsstillende gir forskriften imidlertid ikke nærmere veiledning om.

I praksis er reglene oppfylt om det er benyttet en akseptert standard for beregning av hvor sterkt taket skal være. Slik har det vært siden 1979.

Det er imidlertid forskjell på utformingen av ulike typer tak, og de forventede mengdene snø varierer naturligvis fra sted til sted. I standardene for dimensjonering av tak er det derfor tatt utgangspunkt i ulike snølaster for de enkelte kommuner i Norge, og med en justering for høyde over havet. Det skal videre tas hensyn til utformingen av taket, blant annet faren for opphopning og overhengende snø, takvinkelen og flere andre forhold.

Samlet innebærer dette at det er vanskelig å si noe konkret om hvor mye snø et relativt nytt tak bør tåle. SINTEF har forsøkt å gi noen «tommelfingerregler» på maksimal snødybde før måking må igangsettes. På nyere tak har SINTEF konkludert med at for våt snø ligger grensen vanligvis et sted mellom 40 og 90 cm.

Et stå stort spenn som det SINTEF har angitt gir begrenset med veiledning om når man rent faktisk bør ta spaden fatt.

Hvor ofte snør det så mye at man bør måke?

I lang tid tok beregningene av tak utgangspunkt i en såkalt «returperiode» for dimensjonerende snølast på 5 år. Det vil si at man ved beregningen av hvor sterkt taket måte være tok utgangspunkt i en snømengde man i gjennomsnitt kunne forvente at ville inntreffe hvert 5. år.

Konsekvensen av dette er altså at det omtrent hvert 5 år snør mer enn hva det ble lagt til grunn da det ble beregnet hvor sterkt taket skulle bygges.

Om man aldri ser behov for å måke taket bør man derfor enten anse at huset eller hytten står på et sted hvor det lokalt sett snør mindre enn kommunen for øvrig – eller så bør man eventuelt revurdere måkevanene.

I løpet av de siste tiårene har imidlertid returperioden blitt økt fra 5 til 50 år for de dimensjonerende snølastene. Dette tilsier i teorien at man skal behøve å måke taket langt sjeldnere, men at det fortsatt ikke er slik at man kan se helt bort fra behovet for snørydding.

Bedre før? Reglene før 1979

En av de tingene som ikke nødvendigvis var bedre før, er dimensjoneringen av tak.

Innholdet i byggereglene har variert opp gjennom tiden. Tidligere var det i det minste klarere krav til hva et tak skulle tåle. I byggeforskriftene av 1969 var det konkret talfestet hvilke snølaster som kunne legges til grunn.

Været innretter seg som kjent ikke etter forskrifter, og konsekvensen av at man hadde en klar forskrift ble dermed at denne ikke tok hensyn til hvor mye det vanligvis snødde på det stedet det rent faktisk skulle bygges.

Bygg satt opp før 1979 er derfor i mange tilfeller dårligere dimensjonert enn nyere bygg. Faktisk tilsvarte kravene man generelt benyttet da det som i dag ofte blir resultatet av beregningene i snøfattige strøk av landet. SINTEF anbefaler at man igangsetter snørydding ved 40 cm våt snø på bygg fra 1979 eller tidligere.

I perioden 1969-1979 stemte det imidlertid delvis at ting var bedre før. Frem til 1969 var det slik at såkalte «tunge tak» var prosjektert etter regler som gjorde at de tålte «noe mer» enn de gjorde i perioden 1969-1979.

Tar forsikringen regningen?

Hvis uhellet først er ute vil man gjerne kontakte sitt forsikringsselskap og melde fra om skaden. Dersom det på kort tid – og uten forvarsel – har lavet ned slike mengder snø at en hytte som ellers er holdt i god stand bukker under for kreftene, så kan man nok legge til grunn at forsikringen vil dekke dette.

Det stiller seg likevel lett annerledes dersom forsikringsselskapet kommer til at du som eier – og forsikringstaker – har vært grovt uaktsom når du har unnlatt å rydde taket for snø, til tross for advarsler om ekstreme snømengder og kommende perioder med våt nedbør. Sikkerhetsforskriftene i forsikringsavtalen du har med ditt forsikringsselskap kan også inneholde egne bestemmelser om «måkepåbud», og har man ikke etterlevet dette har forsikringsselskapet rett til å avkorte forsikringsutbetalingen.

Snø og is i byen

I byer og mer tettbygde strøk er ikke den eneste bekymringen om selve taket skal gi etter. Mange steder er det en like praktisk problemstilling at det kan falle is og snø ned fra taket som at taket skal gi etter.

Gårdeiere og styrene i borettslag og eierseksjonssameier har et ansvar for å følge opp og avverge den fare som snø og is kan utgjøre for bygningen, beboere og forbipasserende.

Vår kollega Mairus A. Rød har tidligere skrevet om gårdeiers ansvar for snørydding, og dette er et strengt ansvar nettopp for å sikre at fotgjengere ikke uforvarende får snø og is i hodet.

Ansvaret følger både av privatrettslige og offentligrettslige regler, og er dels ulovfestet, dels lovfestet. Vi nevner kort at man som gårdeier har et uaktsomhetsansvar – og at det rammer både aktive handlinger og unnlatelser. I tillegg til dette har man for forhold som kan medfører en ekstraordinær eller øket risiko for uhell, slik som istapper, et objektivt ansvar – et ansvar uten skyld. Gårdeier har også et lovfestet ansvar etter plan- og bygningsloven for å sikre og istandsette eiendommen slik at det ikke oppstår fare for skade.

Ved siden av dette har kommunene gjennom politiloven adgang til å fastsette såkalte Politivedtekter. I Oslo har vedtektene et eget kapittel om gårdeiers plikter der det blant annet fastslås at gårdeier har ansvar for å varsle om særlig fare, samt for å rydde snø og is og forhindre takras. Vi minner om at skilt og flagg som settes opp for å varsle om mulig fare skal maksimalt kan benyttes i 7 dager. Tar det mer enn 7 dager å få bistand til takrydding må gårdeier kunne dokumenter det.

Snø og is som faller i store mengder eller fra høye tak kan medføre alvorlig skade, og gårdeier kan i ytterste konsekvens bli strafferettslig ansvarlig for skade som påføres person eller eiendom ved forsømmelser av snø- og isrydding.

Måk før snøen blir våt

Selv om et hus eller en hytte skulle være ny – eller har stått gjennom mang en vinter tidligere – så er det særlig ved perioder med temperaturforandringer der regn eller våt snø gjør at også snøen som allerede ligger på taket blir tyngre at man må passe på.

I Tyskland opplevde de vinteren 2007 at flere bygg brøt sammen. Det har blitt stilt spørsmål om dette stod i sammenheng med at man i dag har blitt mindre vant med at man må måke snø av taket.

Selv et nytt bygg som oppfyller byggekravene vil ved ekstremsituasjoner kunne bli utsatt for krefter som er større enn det skal tåle. For mange eldre bygg vil det bare være i svært snøfattige vintre at belastningene er lavere enn hva dagens regler krever.

Moralen får være at man heller må måke en gang for mye enn en gang for lite.

Om man enda ikke har fått nok informasjon om når taket bør måkes har staten bidratt med avklaringer i melding HO-1/2001 «Råd om – Snø på tak –

Når må du måke og når må du løpe?»

 

Denne artikkelen er også publisert på Hegnar.no.

Forfattere

Knut
Hodneland

partner | advokat

Eirik
Gåskjønli

senioradvokat